en-USnb-NO

Nyheter

 Vårins fryktelige og vanskelige barndom i Vesterålen

Vårins fryktelige og vanskelige barndom i Vesterålen

Author: Åsmund Snøfugl/Wednesday, April 3, 2019/Categories: Startsiden, Melhus rundt

Rate this article:
1.0
Hysssjt! Du lyg! Dette fikk Vårin Sørmeland høre mye da hun prøvde å fortelle hva som skjedde med henne. Hun ble daglig voldtatt av bestefar sin og far sin i mange år.

AV HEGE WILLADSEN
Vårin bor i Buvika, men er oppvokst på Sortland. Hun har arbeidet sitt i Melhus. Utdanningsforbundet inviterte henne til å holde foredrag for alle barnehage- og skoleansatte i Melhus kommune. 250 møtte opp i kultursalen for å høre Vårin sin historie. De lyttet, de var tause og de gråt.

Ærlig
– Jeg tar av meg skoene når jeg forteller, for jeg har beina godt festa i golvet, sa Vårin da hun starta foredraget sitt.
Hun sa hun skulle være brutalt ærlig, og det var hun. Hun var så åpen og direkte at vi kjente smerten hennes.
– Da jeg var tre og et halvt år ba bestefaren min meg om å kle av meg.
Hun hadde nektet, men han krevde at hun gjorde det. Så la han seg i senga med henne, stakk tre fingre opp i anus og tre fingre oppi skjeden. Vårin på tre og et halvt år gråt. Han ba henne ta henne på tissen.
– Og så la han seg oppå meg, sier hun. Det er helt stilt i salen, ikke en eneste lyd å høre, ikke rasling med papir, ikke host og heller ingen pust. Ikke en lyd.
Folk satt paralysert og lyttet på Vårin sin historie.
– Han la seg oppå meg, og han trengte seg inn i meg. Jeg hørte noe knekke, og visste ikke hva det var før mange år etter. Det skulle vise seg at det var halebenet som knakk, forteller hun.
Det skulle ta lang tid før hun fikk reparert skaden.

Skolegang
Vårin hadde flere søsken; ei storesøster, to storebrødre og to småsøstre. De bodde sammen i huset på Ånstad i Sortland. Vårin begynte på Sortland skolen i 1970, en skole med cirka 300 elever.
Hun ble voldtatt så ofte at hun trodde det var vanlig og var sikker på at sånn hadde alle sammen det. Men hun hadde fått beskjed fra bestefaren, morfaren sin, at om hun fortalte til noen om hva som foregikk, skulle han kaste bestemora i brønnen.
Bestemora var godheta sjøl, syntes Vårin. Hun tok Vårin med på småturer og tok henne med når hun gjorde ærend og når hun var i kirka.
Men bestemora skjønte nok hva som foregikk, men hun spurte aldri og hun sa ingenting.
– Ingen spurte meg hvordan jeg hadde det, sier Vårin.
Hun var ofte hos helsesøsteren på grunn av smerter i underlivet. Hun hadde rifter og sår rundt anus og skjeden. Men ingen spurte. De spurte heller ikke om alle blåflekkene hun hadde.
På skolen klarte Vårin aldri å sitte i ro en hel skoletime. Til det hadde hun for mye smerter. Hun måtte opp og gå, og hun sier hun lærte tidlig å rulle sammen dopapir til en ball som hun puttet i skjeden, sånn at den skulle trekke til seg blodet fra sårene i underlivet. Hun ville jo ikke at folk skulle se at hun blødde.
På skolen fikk hun fred fra bestefaren, som hadde misbrukt henne siden hun var ei bittelita jente. Da hun var 12 gikk det fra verre til verst. Da begynte også faren hennes å voldta henne.
Vårin er liten av vekst, og lille 12 år gamle Vårin skulle fra da av bli voldtatt flere ganger om dagen. Da hun var 14 år ble hun gravid, og mistet barnet.
– Det var enten faren min eller bestefaren min som hadde gjort meg gravid, sier Vårin til en kultursal som sitter som limt fast i stolene sine. Det snufses rundt omkring i salen. Tårer tørkes, og sorgen ligger i magen på de fleste som hører på. Vårin spontanaborterte i en alder av 14 år, og smerten hun hadde i den forbindelse gjorde at hun måtte til legen. Det var han som sa hun hadde vært gravid. Han spurte ikke hvordan eller hvorfor. Han sendte henne hjem og ba henne ta smertestillende.

Bildet: Vårin hadde en tragisk barndom. Nå er livet så mye lettere og annerledes. Og kundene i butikken på Melhus møter hun med smil.

Les mer i Gaula.

Number of views (260)/Comments ()

Tags:

Siste nummer

GULA-T1-HOV-190515-01