AV ÅSMUND SNØFUGL
Tone Njøs er 40 år. Hun er oppvokst i Melhus. Barndomsheimen er på Storsand, en gård bare noen hundre meter sør for kirka. Hun har gått på Høyeggen skole, Gimseungdomsskole og Kristen videregående skole (KVT). På KVT tok hun utfanning i søm og tekstil, tegning form og farge. Senere lærte hun grafisk design på Markeds- og medieinstituttet og barnepleie på Selbu videregående skole. Hun tok et påbyggingsår på videregående skole for å få studiekompteanse, og gikk lærerhøgskolen i Bergen og utdannet seg til førskolelærer, og jobbet som førskolelærer i flere år, bl. a. på Rosmælen og Kvål. I 2006 begynte hun et deltidsstudium ved Diakonhjemmet i Oslo, og ble
ferdig med diakoniutdanning for to år siden. Hun studerte så ved NTNU og tok en årsenhet i religion. Det siste året har hun hatt stilling som diakon i Stjørdal. Noen «hinta» om at det kom til å bli ledig jobb som diakon i Melhus, og da den ble utlyst, søkte hun, og ble ansatt. Hun har nå vært i jobben i tre uker.

Variert arbeid
Kan du si noe om hva arbeidet går ut på?  Det er bl. a. å arrangere hyggetreff for eldre i hver av de fire menighetene (Melhus, Flå, Horg og Hølonda). Noen har to hyggetreff i måneden, andre ett. Så er det andakter på institusjonene, der prestene og diakonen samarbeider og skifter på oppdragene. Som diakon vil jeg også være med på en del gudstjenester. I forbindelse med alle helgens dag er det minnegudstjenester, der dia konen deltar. Det er to av kirkene som har minnegudstjenester nå i høst, og to har det på nyåret. Så er det
samtaler med enkeltpersoner, med dem som måtte ønske det. Tone har også planer om å starte ei gruppe for unge jenter. Ellers blir det å følge opp det gode arbeidet Kirsten Pernille Øie har gjort i Melhus. Ikke minst å samarbeide med de mange frivillige medarbeiderne i menighetene, bl. a. de mange som er med på å få til vellykkede treff, ordner med mat og stiller opp. Når det gjelder de månedlige bedehustreffa med foredrag på Melhus er programmet for dem lagt opp til jul. Om noen uker er f. eks. Amish-folket i Amerika tema på treffet. Ellers er det viktig for Tone i første omgang å gjøre seg kjent med jobben, de frivillige medarbeiderne og folk i menighetene. I vår håper hun å komme i gang med jente-gruppa, et forum for jenter i 16-17 årsalderen. Den er tenkt å være et rusforebyggende tiltak og et fellesskap som kan bidra til at jentene får større sjøltillit og et bedre sjølbilde. Arbeidet som diakon foregår ellers nødvendigvis ikke bare etter et fast mønster, forstår vi. Det vil være spørsmål og utfordringer som dukker opp, og jobb og arbeidsform vil vel til dels formes under vegs.  Spekulerte du på om du skulle søke på denne stillinga da den ble lyst ut? Nei, jeg spekulerte ikke. Det føltes riktig å søke på den.

Intet er umulig
Tone forteller at hun er født med plager i bena, og hadde vansker med å gå. I ungdommen var hun gjennom flere operasjoner som rettet på dette. Nå går hun vanlig, men det er likevel ikke så aktuelt å dra på pilegrimsvandring, spøker hun. Det har opp gjennom åra vært mye smerter, men Tone har alltid beholdt humøret, og ser ikke mørkt på tilværelse og utfordringer.  Ingen ting er umulig, sier hun,  men noe tar bare litt lengre tid. Viljen er viktig, og bestemmer en seg for noe, kan en klare det, er mottoet.

Avskjed og velkomst
Søndag var det avskjedsgudstjeneste for diakon Kirsten Pernille og velkomst for Tone. Begge diakonene deltok i gudstjenesten, likeså både sokneprestene John Olav Hodne og Kjell Arne Morland.
Etterpå var det kirkekaffe på bedehuset, der en sang skrevet av Hodne til avtroppende og på troppende diakon. Det var en trivelig sammenkomst med mange taler fra bl. a. de ulike diakoniut valgene (det er ett i hver menighet). Brit Inger Aune leste dikt, det var sang og god mat. Arrangementet var i første rekke en avskjedfest for Kirsten Pernille, men også en velkomst for Tone, som nå er i full gang med oppgavene i Melhus. Hun gleder seg over sine nye oppgaver og og den spennende og varierte jobben hun vil ha som diakon i Melhus.