AV ÅSMUND SNØFUGL
Hans Bollandsås har hatt ei rolig jul etter en hektisk høst. Vinneren av fjorårets X Faktor tok seieren med fatning, men var også glad for at et gikk så bra i den spennende konkurransen. Spennende var X Faktor, spesielt fordi en visste bare hva som skulle skje ei uke framover, sier Hans Bollandsås til Gaula.
Når sendinga var slutt på fredag kveld, var det klart at han skulle være med nok en gang. Utfordringa var at det bare var neste sending en var sikker på. I tre måneder var det direktesendinger hver fredag kveld. Og du ble mye borte fra heimen? Nei, faktisk var jeg mindre borte enn før. Jeg reiste tilbake til Melhus på lørdag, hadde en arbeidsperiode i Oslo mandag, men var så heime igjen til torsdag ettermiddag.

Musikk i barndomsheimen
Hans vokste opp i Flå sammen med foreldrene Mona og Arvid og tre søsken. I heimen var det alltid musikk. Far spilte gitar, mor sang. Alle søsknene har interesse og talent for toner, forteller Hans. Særlig har yngste bror, Vegard, satset på å studere musikk. Han spiller gitar og er nå på musikklinja på Viken folkehøgskole ved Gjøvik.
For Hans også måtte det bli musikk, han har alltid vært interessert. Påvirkninga fra foreldrene var naturligvis stor. Gitarklangen fra farens instrument og moras sang betydde mye. Hans begynte aktivt med musikk mot slutten av barneskolen, han ble trommeslager i  kolekorpset. Han gikk på kulturskolen i Melhus, som den gang holdt til på Elverhøy, og hadde der Tor Haugerud som lærer.
Far Arvid var med i popband sammen med Geir Rune Engan, også han fra Flå. Bandet het Black Cat Bones og var et av landets mest attraktive bluesband.
Geir Rune ble min store ungdomshelt, sier Hans. Da gruppa øvde i garasjen hos Klaus Wahlberg på Kvål, sykla jeg dit og hørte på. Det var stor stas. Senere ble Hans med i bluesbandet Jumping Jerry, og turnerte sammen med dem i fire år. De gjorde 200 konserter sammen.

Plateinnspilling
Hvordan er programmet nå fram over?
Nå i januar går tida først og fremst med til flytting. Familien skal flytte fra Olderøya, der de har bodd noen år, og til Korsvegen. Kona jobber på helsehuset på Hølonda og de to døtrene, på to og fire år, går i barnehage på Hølonda.
Så blir det å planlegge for plate innspilling. Plateselskapet Sony skal gi ut et album med Hans. Og så blir det en del konserter utover året. Hvor det begynner har han ikke klart ennå. Det er plateselskapet som tar seg av dette, i samarbeid med Hans. Jeg skal prøve å få med meg det som er artigst og veier mest, sier han.

Trodde ikke han fikk lov
Hvilke ambisjoner hadde du da du meldte deg på X Faktor?
Jeg trodde ikke at jeg fikk lov til å være med. Jeg rekna med – noe jeg også fikk bekreftet etter at jeg vant – at jeg ikke var typen for et slikt konsept, som handler om pop-musikk. Måten jeg framstår på, og ser ut, ville jeg bli oppfattet som ”rockabilly”. Jeg rekna med å bli møtte med en viss forutinntatthet. Men så fikk jeg heldigvis lov til å synge og spille. Jeg tenkte at sjansen da var god til å gjøre det ganske bra.
Når var spenninga størst?
Etter den første direktesendinga i oktober. Jeg syntes ikke jeg gjorde det særlig godt sjøl, da jeg sang ”Bad things”, en låt fra en vampyrserie på TV. Men da jeg ble stemt videre følte jeg lettelse. Samtidig bestemte han seg for at han ville bestemme sjøl hvordan løpet skulle legges opp. Ved slike TV-sendinger er det et stort apparat der mange har noe å melde.
Jeg fant ut at jeg ikke ville ta så mye stilling til innspillene. Jeg ønsker ikke å formidle noe jeg ikke mener. Den følelsen en i så fall får er ikke god. Hans bestemte seg for å gjøre det på sin måte.

Skrevet låter siden 15-årsalderen
Han har komponert og skrevet tekster siden han var 15 år. Han har en stor produksjon bak seg, alt er ikke framført. Den første gangen han opptrådet var i ungdomsskoletida. Først og fremst handlet det om å tørre å synge. På ungdomsskolen dannet han og kameratene Anders og Lars Gylland og Bjørnar Mosand band. De kalte det Red, White and Blues. Det var bluesmusikk det gikk i. De holdt på i mange år og spilte i bluesklubber, i byen og i Orkdalen og flere steder. Guttene øvde mange ganger i uka.
Hans har deltatt i konkurranse før. Han har stilt opp i Ungdommens kulturmønstring. Da han nå deltok i X Faktor kjente han att følelsen fra den gangen, på scenen i Melhus rådhus med en jury som skulle bedømme prestasjonen. Det verste var at Per Borten, som han hadde hørt var verdens beste gitarist, satt i juryen. Hans var svett der på scenen, og spent på hva Per Borten noterte på papiret. Per ble han kjent med senere, og har spilt sammen med ham bl. a. på julekonserter for Flå-artistene.
Det var bra å ha vært med i kulturmønstringa. Det var nesten verre enn å møte Jan Fredrik Karlsen og de andre i X  Faktorjuryen. Karlsen hadde veldig bra tilbakemeldinger, han er en ærlig type og sa det han mente. Det var veldig bra at han pekte på mine svake sider. Jeg var stort sett enig i det han sa.
Hans mener at hans egen dom veier mest. Han mener sjøl at han gikk gjennom konkurransen med vekslende hell. Det er ikke noe poeng å si at alt gikk bra, hvis en ikke hadde dagen akkurat da.
Det juryen kommenterte var noe som foregikk i 1 ½ minutt. Da X Faktor nærmet seg slutten var det ikke så mye spørsmål om det vi gjorde var bra. En måtte heller være ydmyk og forholde seg til at en ikke fikk det til der og da. Det blir annerledes i forhold til en større framføring, der en har bygd en hel konsert, sier han.
Det er bra å trene seg på å slippe seg i veg og være fullt og helt til stede under en framføring. Det er en bra lærdom å ta med seg fra X Faktor, sier Hans.
Hvordan ser du på mulighetene nå etter TV-deltakelsen?
De er flere nå en før. Det er ikke mange artister eller kunstnere som får lov til å eksponere seg i fem minutter hver fredag kveld på riksdekkende TV. Sendingene er jo også gått i reprise, og begivenhetene formidlet videre på internett og i avisene.
De seneste månedene har han blitt gjenkjent og stoppet av mange som vil snakke med ham og få autograf. Ikke så mye i nærområdet, der folk kjenner ham, men svært ofte i Oslo. Folk i alle aldre spør. Det er ikke alle cowboygitarister på min alder som har fans på seks år, sier Hans og smiler. Han har også hørt at en gutt sa til mor si, at han ville bli klippet likens som Hans. Mora kunne ikke nekte ham det, men du får vente til over jul, da, sa hun.

Blues og jazz
Det er artig at en artist med bakgrunn i og har drevet mest med blues og jazz, og som har spilt på Notodden (blues-festival) går til topps i X Faktor, sier Hans. Det er en ny vinkling, og det åpner nye veger. Det er nå en utfordring å velge rett så en holder seg synlig.
Men musikk ville blitt livet, uansett X Faktor. Jeg har prøvd andre jobber også, men kan ikke bytte bort musikken i noe annet, sier han. Han har vært miljøarbeider på Støren ungdomsskole (under siviltjenesten), vært i barnehage, på Buen omsorgssenter og hatt feriejobber i ungdommen hos Brødrene Flaarønning. Det er interessant med erfaring fra flere felt. Men først og fremst er det musikkvegen han vil gå.

Dette handler ikke bare om mine drømmer. Går en vegen en kjenner en skal gå, vil en etter hvert bli synlig for omverdenen. Det handler ikke om en innskytelse til å melde seg på X Faktor, og så la det bli med det. Dette er noe som har hendt på vegen, det er ikke noe mål. En må ”ta telling” under vegs, ta mulighetene som byr seg.
Men det viktigste er familien, sier han. Jeg kunne hatt muligheten til å spille kvar dag. Men det vil jeg ikke. En må se på hvilken plattform en har.