AV JENS GRANØIEN
På et folkemøte som kirkevergen arrangerte før jul følte de som var møtt opp at de ikke fikk gehør for sine meninger. Senere har mange protestert ved å klage, og ved å skrive under på underskriftslister som er sendt rundt. Vedtaket i kirkelig fellesråd innebærer at ingen, med noen få unntak, kan bli gravlagt på den eldste kirkegården i Melhus, den delen av kirkegården som ligger nærmest kirka, før i 2030. Unntaka er først og fremst de som fra før har ektefelle liggende på den eldste kirkegården. Vedtaket som ble fattet i desember 2009, ble gjort uten forhåndsvarsel, og ble iverksatt med øyeblikkelig virkning.
Et møte som Melhus bygdekvinnelag arrangerte i Prestegårdslåna på Melhus sist lørdag samlet cirka 60 personer, noe som viser at mange er engasjert i saken, og de føler at fellesrådet har fattet et vedtak som rammer de som er berørt hardt i en vanskelig situasjon i livet. Marie Rathe er en av dem som har engasjert seg. Hun karakteriserte vedtaket som slett saksbehandling.
Dette er en sak som rammer oss hardt i en vanskelig situasjon, og den burde ikke vært i verksatt før klagebehandlingen er blitt avgjort, sa hun. For sin egen del opplyste hun at hun ville påklage vedtaket, først og fremst for slett saksbehandling. Rathe mente at hvert enkelt gravnummer burde behandles individuelt, og at det ikke bør gis et generelt forbud.

Kommet borti kister
Kristine Kaasa Moe som ledet møte, opplyste at bakgrunnen for møtet var at folk skal få komme til ordet, noe hun mente kirkeverge Kurt Rylandsholm ikke hadde bidratt til. Årsaken til at fellesrådet har fattet vedtaket om gravåpningsforbud på den eldste kirkegården, er at kirketjeneren ved enkelte anledninger har kommet borti noe han ikke burde komme borti. Da dreier det seg om nyere graver. Om det har skjedd ved en anledning, om de var ti, eller 50, har hun ikke fått noe svar på av kirkevergen.
Folk må kunne snakke sammen. Det ville ikke kirkevergen, og det synes jeg er dårlig gjort. Derfor må vi gjøre den jobben som kirkevergen skulle ha gjort, sa Kristine Kaasa Moe, som poengterte at dette er demokrati på sitt beste.

Oppfordret til å klage
De som var møtt opp ble oppfordret til å klage. Det er viktig at de får masse klager, sa Kristine Kaasa Moe. Det var ellers bred enighet om at det sendes en felles klage, og det ble en del diskusjon om framgangsmåten. Hans Skotvold foreslo at klagen stiles til Nidaros bispedømmeråd, og sendes til Melhus kirkelige fellesråd, og forslaget fikk full tilslutning.
Fellesrådet skal behandle klagen i møte den 10. februar. De som ønsker å skrive under på klagen ble bedt om å gjøre det, men det blir også mulighet for å underskrive kommende lørdag mellom klokken 11.00 – 13.00 i Prestegårdslåna, eller på tirsdager mellom klokken 17.00 – 19.00. Det var også enighet om at en kopi av klagen sendes direkte til biskopen i Nidaros.

Vil gjøre retrett
Joralf Rindli var den eneste politikeren som var til stede på møte. Han var medlem av kirkelig fellesråd i forrige periode, men er ute nå. Han tror at fellesrådet vil gjøre retrett når de skal behandle klagen. Regelverket er endra og tilpassa EUdirektiv, det betyr at hver enkelt grav krever større plass. Rindli mente at å søke dispensasjon må være veien å gå. Det løser nesten alle problemene, men ikke hvis kista er 2,3 meter lang.
Kirkegården må kunne brukes på en effektiv måte. Det går også an å grave djupere enn det som er gjort før, sa Rindli.