AV JENS GRANØIEN
Bjørn Garberg husker ikke far sin. Faren fikk poliomyelitt, og døde da Bjørn var bare to år. Hest har gjennom flere generasjoner vært den store interessen hos familien Garberg. Sjøl om far Erik ble bare 22 år, rakk han å vinne Jakob Meyers pokalløp. Det er et løp som står høyt i travmiljøet.
Familien kommer fra Gjølme i Orkdal, og det var bestefar, som også het Erik, som drev som travtrener. Han var landschampion. Det vil si at han hadde flest seire i landet på midten av 1900-tallet. Sjøl kan Bjørn se tilbake på en lang og lysende karriere som travtrener. Han har ført kjente stortravere som Tamin Sandy og Hambler F til flere seiere.

Født på Bjerke
Bjørns bestefar, Erik Garberg var travtrener på Bjerke tidlig på 50- tallet. Far Erik jr. var ansatt som trener hos far sin. Ettersom Erik jr,. var ansatt hos faren ble han og Bjørns mor også med til Østlandet.
I januar 1951, da Bjørn kom til verden bodde familien fortsatt sørpå. Da Bjørns far ble syk, og døde et par år senere, flyttet de tilbake til Gjølme, til heimgården til bestemora, gården som broren Bjørns eldre bror senere overtok. Far rakk å vinne Jakob Meyers pokalløp før han døde, det løpet har ikke jeg vunnet ennå. Vinnerhesten den gangen tilhørte familien, og het Korrekta, minnes Bjørn at han er blitt fortalt.

Hest på heltid
Bjørn Garberg er så å si ”oppflasket” med hest, hele livet hans har bestått av hest og travkjøring. Jeg husker jeg var glad da jeg var ferdig med skolen og fikk begynne med hest på heltid. Jeg fikk med meg et halvt år på den flyttbare landbruksskolen, og det er jeg glad for. Det fikk jeg bruk for senere da jeg skulle kjøpe meg gård.
Nå når han feirer sin 60-årsdag har han vært travtrener på heltid i 40 år. Ikke bare det, han kan også se tilbake på en strålende karriere, og han er godt fornøyd med det han har klart å prestere som trener og kusk. Han er nemlig begge deler. I dag er det mer spesialisert. Noen trener, mens det ofte er andre som kjører løpene.

Startet som stallmann
Bjørn startet sin karriere som stallmann hos Carsten Buer på Bjerke travbane i 1969. På Bjerke var han på en måte tilbake der han var født 18 – 19 år tidligere. Han var lykkelig over å være ferdig med skolegang og kunne få jobbe med hest på heltid. Det var også på Bjerke travbane han traff oslojenta Vera, som senere skulle bli hans kone. Vera var ofte på travbanene sammen med foreldrene sine, faren var nemlig glad i å spille på hester.
I 1975 forlot Bjørn og Vera Østlandet for å vende tilbake til Trøndelag. Bjørn hadde fått jobb som travtrener på Leangen travbane i Trondheim. Han hadde en drøm om å få sin egen gård hvor han kunne fortsette å trene hester. Over ei tid var han på utkikk etter en eiendom som ikke lå for langt i fra Trondheim.
Da Øvre Rofstad på Kvål kom på salg i 1980, la han inn bud, og fikk tilslaget. Han syntes gården lå passe langt fra byen, og passe langt utpå landet hvor han kunne trene hester.
Noen var redd for at hestedrifta skulle medføre spredning av floghavre. Per Borten hjalp meg, han mente at det ikke var noe problem å kombinere hest med landbruk. Borten var nok mer vidsynt enn mange andre, slår Bjørn Garberg fast.

Vant med Tamin Sandy i Milano
Det aller største var nok da jeg kjørte Tamin Sandy inn til seier i Orsi Mangeli i Milano i Italia i 1993. På den samme turen vant jeg med den samme hesten Europa- mesterskapet for treåringer i Hamburg, sier Bjørn.
Premien for seieren i Milano var på 1,3 millioner kroner, men det var ikke Bjørn som stakk av med den største potten. Hesteeieren het Olav Christiansen, og det var han som fikk det meste, men 10 prosent som var Bjørn`s andel var også en god slump penger på den tida. Tamin Sandy var den beste tre-åringen som har vært her til lands, sier Bjørn.

Fornøyd med karrieren
Når Bjørn ser tilbake i dag, over 40 år etter at han satset på hest på full tid, angrer han ikke på yrkesvalget. Han er fornøyd med karrieren som travtrener. Han har vunnet det meste som er å vinne. I hyller i stua er det mange pokaler, og noen kroner er det nok også blitt opp i gjennomårene.
Stortraveren Tamin Sandy er nevnt. Seieren i Milano husker han som det største i karrieren. En annen av de store som Bjørn har kjørt til mange seiere, var Hambler F. Hesten var Norges beste i 1986, 87 og 88. Da vant den alle de store løpa som var her i landet. Den slo til og med Rex Rodney på Leangen.
Med Hambler F ble jeg invitert til Medowland i New Jersey. Dit var jeg invitert sammen med de hurtigste traverne i Europa. Der skulle vi kjøre to løp. Det første var over 2000 meter, og det ble en 5. plass. Det andre var ei engelsk mil, tilsvarende 1609 meter. Da ble hesten syk, og det ble med det ene løpet, sier han.

Fortsatt aktiv
Til tross for at han nå runder 60 er han fortsatt aktiv, men innrømmer at han har trappet litt ned, og han tar seg tid til å se på sport på TV. Særlig skisport er han interessert i å følge med i. På Øvre Rofstad er det fortsatt 30 hester på stallen. 20 av dem er kjørehester som mosjoneres hver dag, og som trenes tre ganger i uka. I tillegg driver han med oppdrett av travere.
Jeg har alltid hatt oppdrett av hest ved siden av trenerjobben. Oppdrettet er levninger av kaldblodshestene som bestefar drev oppdrett på, forklarer han.
Siden familien kom til Øvre Rofstad i 1980 er det investert i tidsmessige bygninger både for folk og for hest. Familien på fem er igjen blitt til to. De tre sønnene er blitt voksne, og Vera og Bjørn er blitt besteforeldre til fem smårollinger. Den eldste sønnen, Bjørn Aage, har planene klare for å bygge hus på heimgården som han senere skal overta. De to andre, Franck Morten og Thor Arne har funnet seg hver sin jente fra Kvål, og har bosatt seg i heimbygda. Dagen skal Bjørn feire sammen med Vera på Savalen. Turen og oppholdet er en gave i anledning 60 årsdagen fra mor og søsken.