AV JENS GRANØIEN
Navnet kan sikkert for mange høres ganske ”tullette” ut, men standardisering innen EU gjør at bedriften har valgt å holde på navnet. W står for waiste, e for electri, e for electronic, og e nummer tre står for equipment.
Bedriften med tilhold i Øysand næringspark ble etablert i 2003, og kom i stand som en følge av et EU – direktiv. Jobben er å ta seg av og gjøre alt av elektrisk utstyr tilgjengelig for gjenbruk. På dette området var Norge tidlig ut, og kom i gang før EU.
I 1996 ble det vedtatt en forskrift som gir pålegg om at kjøleskap skal tas vare på til gjenvinning. Freongassen som finnes i kjøleskap er en farlig miljøgift, som det er viktig å ta vare på slik at den ikke kommer på avveie.
Tre år senere ble det vedtatt en lignende forskrift som gir pålegg om at alt av elektrisk utstyr skal tas vare på for gjenvinning. Bedriften på Øysand har i dag ansvaret for området fra Dovre i sør til Kirkenes i nord. I Norge finnes i dag fem forskjellige returselskap som ordner med løsninger for den enkelte bruker. Bedriften på Øysand har avtale med to av dem. De to er El-retur og Renas.

Fjerner miljøgifta
Når man kjøper en elektrisk artikkel i en butikk betaler man et såkalt miljøgebyr. Det gebyret skal dekke kostnadene med innsamling og behandling av alt av varer som det har gått strøm igjennom. Det gjelder alt fra de største heisekraner til sparepærer.Her blir det registrert hvor varen kommer i fra, og vi jobber på oppdrag for de to returselskapene. Vi har kontrakt med dem om hva vi skal behandle, og til hvilken pris, sier Rolf Larsen som er teknisk leder ved bedriften.
Det som skjer først når varen kommer til Øysand, er at den blir miljøsortert, for så å plukke ut miljøgifta i artikler hvor det finnes. Det gjelder for eksempel kvikksølv og PCB, også videre. Deretter blir varen kvernet og sortert etter materialstrømmer. Det være seg plast, magnetisk stål som utgjør nesten halvparten, umagnetisk metall og kretskort. Det siste er farlig avfall fordi det er behandla med brommert flammehemmere.
TV – glass er også farlig avfall fordi det er masse bly i glasset. Alt av farlig avfall må vi betale for å bli kvitt, bortsett i fra kretskort, fordi det er så mye kobber og metaller i det, sier Larsen.

 Mindre gjenstander til Kina
Bedriften tar vare på alt, 96 – 97 prosent av det får inn, får en skikkelig avslutning. Det eneste vi ikke får noe ut av er vannet. Stål går til Mo i Rana, og blir smelta om der og brukt til nytt jomfruelig stål. TV – glasset ender opp som konstruksjonsmaterial i farlig deponi som for eksempel vei, og brukes i stedet for grus. Plast blir stort sett gjenvunnet til nye plastprodukter. Det samme gjelder også metallfraksjoner, forklarer han.
Mindre gjenstander sendes til Kina for håndsortering og brukes om igjen der. Sånt arbeid må gjøres i store anlegg hvor det er stort volum. Her har vi ikke mengder nok til å holde på med det. Når det gjelder kjøleskap er hovedhensikten å ta vare på freongassen. Den sender vi til  sementvarefabrikken utenfor Narvik der den erstatter andre typer klortilsetting, sier Larsen.

Stor grad av automatikk
Bedriften på Øysand har 45 ansatte, og tar årlig i mot cirka 14000 tonn avfall. Wee recycling på Øysand ble stifta av Børseth transport, Innherred renovasjon, Trondheim renholdsverk og Østby i Bodø. I dag er aksjekapitalen fordelt med 50 prosent i offentlig eie, og 50 prosent i privat eie. Bedriften har investert i maskiner og utstyr til en verdi av 60 millioner kroner. På Øysand leier de to haller av Øysand næringspark, hver på 4000 kvadratmeter. I tillegg har de et mindre administrasjonsbygg, og disponerer nærmere 15 dekar uteareal.
Rolf Larsen som har vært med fra starten i 2003, forteller at arbeidet i stor grad foregår automatisk, men at en må ha folk som passer på at alt fungerer.

På samlebåndet blir ledninger og annet som må sorteres ut fjernet. Fra v. Omar Rasul, Torbjørn Munkvold og Rizalina Munkvold.