I følge Wikipedia kan en blogg være bestående av tekst, videoer, lenker, tegninger, bilder eller andre medier. Det som kjennetegner bloggen er at hvert innlegg har et kommentarfelt hvor lesere får anledning til å skrive innlegg under artikkelen. Dette bidrar til at kommentarene inngår i en diskusjonstråd. Intensjonen med å legge opp til gruppediskusjon, lenking til hverandres blogger, og muligheten for at faste lesere kan abonnere på nye blogginnlegg, fører til at blogger kategoriseres som et sosialt medium.

Solstrålen fra Ler

Har du en profil på Facebook, eller en egen blogg, er det hovedsakelig du som setter føringen på hva profilen eller bloggen din skal inneholde. 

Julie Bettina Saltvik Eggen fra Ler går under navnet Little Miss Sunshine på bloggen sin juliebettina.blogg.no. Bloggen ble startet da hun gikk første året på Melhus Videregående Skole i 2007. – Det var vel først og fremst et innfall av kjedsomhet som gjorde at jeg fikk meg min egen blogg. Men jeg liker å skrive, og syns det er moro at folk legger merke til mine betraktninger gjennom det jeg legger ut på bloggen, sier Julie. -Bloggen er til mest for min egen del, men det er veldig gøy når jeg får positiv respons på det jeg legger ut.

Forhåndsregler

Julie skriver hovedsakelig om det som skjer i hennes eget liv, og da er det ikke til å unngå at menneskene rundt henne også er en del av bloggen. – Av hensyn til familie og venner legger jeg aldri ut fullt navn hvis det er noen jeg skriver om. Det har med respekten til deres privatliv å gjøre. De fleste jeg kjenner vet jo at jeg har en egen blogg, men det er ikke sånn at jeg legger ut de mest intime detaljene rundt livet mitt, presiserer Julie. Det er samtidig viktig for Julie at bloggen har en personlig side, og innleggene skrives ikke for å tekke alle mulige slags lesere. – Jeg skriver om livet mitt, og da er det opp til hver enkelt om man vil lese eller ikke. Jeg tenker bestandig over at det jeg legger ut må jeg kunne stå for, sier den 19 år gamle studenten.

Negative erfaringer snudd til noe positivt.

En annen som gjerne deler erfaringer fra sitt eget liv er Mari Westad. Hun har hatt bloggen siden 2007, men i løpet av 2009 og deler av 2010 lå bloggen mer eller mindre i brakk. – Jeg slettet arkivet mitt. Det ble rett og slett for mye, ifølge Mari. – Det var mange som fulgte med på bloggen, og på en liten plass som Melhus vet jo folk hvem man er hvis man skiller seg litt ut. Da bloggbølgen tok av lå jeg inne på topplistene for bloggere, men det hysteriet som fulgte med kunne jeg godt vært foruten.

En av konsekvensene Mari fikk erfare var at populariteten førte med seg folk med skumle hensikter. – Det var noen episoder med mannfolk som var ute etter forskjellige ting. Det førte blant annet til at jeg måtte anmelde en person, noe som var alt annet enn gøy. I tillegg er det jo en del misunnelse ute og går, og jenter kan være slemme og slenge mye dritt, kommenterer den 20 år gamle ungjenta. Hun forstår at noen kan bli provosert av det hun skriver, rett fra levra og med stor takhøyde, men også hun har forhåndregler på det hun legger ut på nettet. – Jeg skriver ikke noe som mamma eller sjefen min ikke kan lese. Jeg står bestandig for det jeg legger ut. Samtidig vet jo de rundt meg at jeg er halvgal og har sprøe innfall iblant, så det er lite som sjokkerer, ler Mari. Nå er altså bloggen til Mari, marimus.blogg.no, oppe og går igjen, og den livsglade jenta åpner for nye eventyr for leserne sine i det kommende året. – Jeg skal til Sør-Afrika og jobbe som frivillig, noe jeg gleder meg veldig til, formidler den munnrappe bloggeren fra Høyeggen i Melhus.

Drømmer du om egen blogg?

Både Julie og Mari er helt klare på hvilke tips de ønsker å gi framtidige bloggere: At bloggen er personlig er bra, ikke bruk tid på å kopiere fra andre. En blogg med personlighet og sjel er alfa og omega.

Men, det viktigste er å tenke på hva man faktisk legger ut på bloggen - det er for seint å angre når det allerede ligger tilgjengelig ute på nettet!