Martin Engen som er leder i Melhus AUF, og som selv har vært deltaker på AUFs sommerleir tidligere, var ikke blant deltakerne i år. Han har foreløpig snakket med bare èn av dem. Vedkommende har fortalt at han gjemte seg i nærheten av vannet, og da politiet kom fikk han sammen med noen andre sitte på båten som fraktet politiet tilbake til fastlandet. Da hadde skytedramaet allerede pågått nærmere halvannen time. Da han var kommet over til fastlandet kom han seg til Sundvollen hotell, og ventet der til han fikk kontakt med vennene sine. Vedkommende har fortalt at han opplevde situasjonen som veldig farlig, han var livredd og følte seg totalt hjelpesløs. Før han kom seg over til fastlandet opplevde han at venner på Utøya ble skutt ned for fote i stort antall, og han var naturlig nok veldig lei seg. – Han hadde vanskelig for å sette ord på det han hadde opplevd, sier Martin. 

 

– Hvordan har helga vært for deg i etterkant som leder av Melhus AUF, og som venn av mange av de som befant seg midt i skytedramaet på Utøya?

– Jeg har vært veldig lei meg og følt meg hjelpesløs. Jeg hadde lyst til å gjøre noe, samtidig visste jeg at det var ingen ting jeg kunne gjøre for å hindre det som skjedde. Jeg har opplevd det som skjedde som kaotisk, men det er kommet mye informasjon. Det har vært mange tanker som har surret gjennom hodet, og det har vært ei veldig trist helg. Enda tristere blir det når navna på de som er omkommet blir frigitt. Det er sannsynligvis noen jeg kjenner blant de som er omkommet, sier Martin. 

 

– Når fikk du vite at de fra Melhus var i god behold?

– Jeg ble orientert om det allerede fredag kveld. Jeg var på besøk hos foreldrene til den ene. Når det gjelder de andre tre hadde jeg kontakt med en bror av dem. Foreldrene til dem alle hadde hatt kontakt med dem, og fått greie på at de var i god behold. 

– Hva var årsaken til at du ikke var på Utøya?

– Egentlig så var det helt tilfeldig at jeg ikke var med. Straks før sommerleiren starta fikk jeg beskjed om at jeg var kommet inn på skole. Dermed måtte jeg blant annet ordne med hybel. Det er jeg glad for i dag, sier 18-åringen fra Lundamo.

 

– Hvordan har de involverte fra Melhus AUF det nå?

– Han jeg snakket med var lei seg, og redd naturlig nok. Han fortalte at ungdommene på bussen oppover hjalp hverandre med å holde motet oppe, etter de surrealistske og fryktelige hendelsene på Utøya. Han ønsker svar på hvor det er blitt vennene sine som foreløpig er savnet, og han vil ha svar på hvordan dette kunne skje. Nå får de hjelp av kriseteam, og har de beste forutsetninger for å kunne ha det så bra som mulig etter det de har vært igjennom. Eskild Pedersen, AUFs leder, sa at vi skal ta Utøya tilbake. Neste år skal jeg dit for å hedre de som er omkommet. Det er viktig å komme tilbake for å vise at Utøya er vår. Øya og samholdet der skal ingen få ta i fra oss, sier Martin.

 

– Hvordan har du det etter det som har skjedd?

– Jeg har det bra, jeg har familien min. Lørdag var jeg i byen og var sammen med kamerater i AUF. Å være sammen med folk som har de samme følelsene som meg selv, var den rette plassen å være. Men jeg er både fortvila og forvirra, og jeg forstår ingen ting av at sånt kunne skje. Akkurat nå føler jeg at jeg vil hjelpe vennene mine. Vi har fått inspirasjon til å fortsette å jobbe for det vi har tro på. For å få en bedre verden, og for at det norske samfunnet skal bli enda bedre å bo i, sier Martin Engen.