AV ANNE SØRTØMME
Jorid er vant til å ha mange baller i lufta, og en personlighetskartlegging fra jobben som bedriftssykepleier bekrefter bare de egenskapene en kan anta at hun må ha: Kreativ, igangsetter, spontan og fleksibel er bare noen av beskrivelsene som dukker opp. Sjongleringsballene har vært både jobb, politikk, gårdsarbeid, familie, og oppfølging av ungenes fritidsaktiviteter. Og det blir neppe roligere med det første.

Sykepleie og politikk
Etter endt sykepleierutdanning i 1995 jobbet hun noen år på Regionsykehuset, før hun gikk over i bygghelsetjenesten og videreutdanning innenfor bedriftshelse tjeneste. Interessen for politikk har kommet gradvis, men triggeren var styre- og lederverv i idrettslaget. Da fikk hun innblikk i forholdet mellom tilbud og bevilgninger.
Leder vervet var skummelt å ta på seg, men ikke skummelt nok til å skremme bort Jorid. Før kommunevalget i 1999 var Senterpartiet ute etter
kvinnelige kandidater til valglista, og Jorid takket ja til nominasjonen.
– Faren min var aktiv i partiet, og da han spurte meg om å stille, var svaret ”Ja, hvis du betaler kontingenten,” forteller Jorid med glimt i øyet. Og valget gikk ikke dårligere enn at hun ble valgt inn, og på grunn av 40 prosent-regelen om kvinneandel i blant annet formannskapet, så ble hun med der også.
Siden har det gått slag i slag. Hun har sittet i formannskapet i tolv år, og ser på politikken som en læringsarena.
– Jeg pleier å si at det er en videreutdanning som er nyttig å ha med seg også i arbeidslivet. Man lærer om de politiske prosessene og om saksbehandling. Og politikk handler om alt. Ikke bare handlingsplaner og tall, men også om hvordan man har det på Melhus, hva man kan påvirke.
 –Hvorfor er det sånn at noen bare ikke interesserer seg for politikk?
–Det kan ha med at det er langsomme prosesser og mye byråkrati. Men det er jo en grunn til at det er det, det skjer for demokratiets del. For eksempel det at saker skal ut på høringer. Noen tror man kan få til mye i politikken, men det gjør man ikke. Kommunene forvalter enorme oppgaver, og det er lite frie midler til disposisjon. I hovedsak forvalter man begrensede midler som skal gå til lovpålagte oppgaver.

 

Støtte i familien
Det ble mye ståhei rundt valget, og ikke minst prosessen i ettertid. Oppmerksomheten og trykket ble så stort at hun heller kjørte til Klett enn til Melhus for å handle. Men Jorid gleder seg nå, og har en god magefølelse. –Jeg føler meg godt mottatt. Noe av det første jeg fikk høre på rådhuset var at ”du er ikke alene”.
Hele administrasjonen og kommunestyret jobber sammen om målene. Jeg har fått mye støtte, og det var godt å få trygghetsblikkene fra familie og venner på konstitueringsmøtet. Det har vært surrealistisk å tenke på at jeg faktisk skal være ordfører i fire år. Men sånn var det også da første barnet skulle bli født. Man visste ikke hvordan man skulle gjøre ting, hvor ofte hun skulle ha mat, hvordan man skiftet bleier. Men det gikk det også. Jorid er i dag mor til tre; ei på 14, en på 7 og ei på 6. Alle har de vært vant til at mamma ofte er borte på møter. Og sjøl om det nå er stas at mamma har blitt ordfører, regner Jorid med at også resten av familien vil få merke at ordførerrollen ikke er noen åtte til fire-jobb, og at det ikke blir like gøy når det også kommer noe negativt.
Støtten i familien har kommet godt med på mange måter, og foreldre, svigerforeldre og andre har vært gode å ha når hverdagskabalen skal gå opp. Jagtøyen har 320 mål med jord som brukes til såkornproduksjon, og tillegg er det laksevald og camping som skal administreres. Alle er med og tar i et tak, og nå som kornet er høstet er det pløying som står for tur.

Lite fritid
Fritid har ikke familien Jagtøyen vært bortskjemt med de siste åra. Håndball var en stor interesse da hun var yngre, og hun har også stilt opp som assistenttrener for laget til datteren. Sansen for håndverk har hun også hatt, og hun ler høyt når hun snakker om et keramikkurs hun og venninnene meldte seg på da de var yngre.
– Vi var inspirert av Eli Stav, og ville lage oss et servise i keramikk. Teknikken var kanskje ikke helt inne til å begynne med, og etter et vinglass
som uheldigvis lignet mest på en fluesopp, og et annet produkt som fikk kommentaren ”det ser ut som noen har spydd oppi det”, tok den karrieren slutt. Men stadig har hun syforening med venninner, og interessen er ikke blitt borte. Venninnene har også lovt å skape frisoner for Jorid, frisoner som er nøytrale fora og fri for politikk. Om hun skulle fått velge fra øverste hylle, så er det reising som står øverst på ønskelista.
– Jeg vil gjerne reise og se verden, oppleve andre kulturer. Jeg kunne gjerne tenkt meg å studere sosialantropologi også, kulturer er noe som interesserer meg. I april var jeg så heldig å få være med til Taveta, vennskapsbyen til Melhus. Vi ble nok litt forskrekket med det samme vi kom dit. Det var mørkt, lortete, det var dyr vi var skeptiske til, og vi var litt skeptiske til maten også. Men det gjorde stort inntrykk, særlig med barna vi møtte. Vi besøkte skoler og barnehager, og barna var veldig glade og nysgjerrige. Sånt gjør at man får perspektiv, og det vi driver og krangler om her blir bare luksusproblemer. Vi vet ikke hvor godt vi har det.

Viktig å lytte
Det å lytte til de som er berørt er noe Jorid er opptatt av i det politiske arbeidet.
– Man er ikke alene om å ta avgjørelser, og man må høre på dem som har skoa på, de som blir berørt. Det er viktig å involvere og å være åpen.
Kommunestyret er ikke to lag som er mot hverandre, alle må bidra med det man er god på, lytte og finne de gode løsningene sammen.