AV JENS GRANØIEN
Det er gått 25 år siden daværende ordfører Johan Hogstad foretok den offisielle åpningen av det nye bedehuset i Melhus. Den gangen som nå, var det mye sang og musikk i huset. – Det var en stor begivenhet for lokalsamfunnet, og vi så lyst på framtida, sa Liv Grønning som leda jubileumsfesten. Den 8. februar ble bedehuset innviet til kirkelig bruk.
Ordfører Jorid Jagtøyen overrakte blomster fra Melhus kommune til leder for bedehusforeninga, Gustav Rønning. Ordføreren var imponert over dugnadsånden, og de mange aktivitetene som foregår i huset. Jorid Jagtøyen gratulerte med jubileet, og ønsket bedehusforeninga fin feiring videre.

Sang- og musikkglede
At sang- og musikklivet fortsatt lever i bedehusmiljøet, fikk vi som var der oppleve til fulle. Ingen tvil om at sang og musikk ville hatt fattigere kår uten bedehuset og de aktiviteter som foregår der. Gleden av å synge lever i høyeste grad, fra liten til stor i bedehusmiljøet. På festen lørdag var bedehuset fylt til siste plass. Festen starta med ei forsangergruppe til Melhus Soul Children som framførte sangen: ”Navnet Jesus blekner aldri”. Deretter fulgte de yngste, Pre Soul Children bestående av 1. til 4. klassinger med en rekke sanger, med liv og lyst, framført på en imponerende måte.
Deretter fulgte først ei gruppe fra Melhus Soul Children teens, til akkopagnement på piano av Arne Fredrik Lånke. Den musikalske delen ble avslutta av Web-koret.
Forestillingen ”Det store gjestebudet” ble framført fra scenen, leda av Kristin Lerli. Leder for bedehusforeninga Gustav Rønning overrakte blomster til arrangementskomiteen som besto av; Liv Grønning, Roald Sagdahl, Anita Alnes og Hege Kiplesund Fremo. Det var allsang under veis, og arrangementet ble avslutta med sangen: ”Store Gud jeg lover deg”, før det ble anledning til å kjøpe kaffe. Jubileumsfeiringa starta tidligere på dagen med sang og musikk framført av Melhus Soul Children, Husfedrene og Pensjonistkoret.

Det gamle bedehuset måtte rives
I en dialog mellom Liv Grønning og Torleif Haarberg fikk vi høre litt om historia, og hva som tvang fram bygging av ett nytt bedehus i Melhus.
Mange av oss husker nok det gamle bedehuset som sto i Melhus sentrum, nærmere bestemt foran Melhusbanken, inntil veien rett overfor der Melhus trafikkskole holder til i dag. Etter at rådhuset ble bygd ble de gamle lokalene som kommunen hadde på Kroa overflødige og skulle rives. Det ble inngått en avtale mellom Melhus kommune, Melhusbanken og Gjensidige forsikring om å gå sammen om å bygge det som vi i dag kaller Kroakvartalet. Melhus kommune hadde behov for omsorgsboliger, mens banken og forsikringsselskapet, blant annet hadde behov for lokaler. Noe ble også bygd for utleie.
Imidlertid sto det gamle bedehuset der, og kom i veien for den planlagte utbyggingen. Dermed måtte utbyggerne komme i en dialog med  bedehusforeninga, der de blant annet måtte skaffe ny tomt til bedehuset, og de måtte kjøpe det gamle bedehuset, for så å rive det.
På det første møtet med utbyggerne var Arnfinn Melby, John Gaustad, Ingar Kuldbrandstad og Ola Rønning fra bedehusforeninga med. Ola Rønning ble for øvrig senere kalt ”Det nye bedehusets far”.
Bedehusforeninga innså snart at det var behov for ett nytt bedehus. I det gamle var både vann og kloakkanlegget i dårlig forfatning, og de så seg fort ut ei ny tomt hvor det nye bedehuset skulle bygges. Tomta var ikke der bedehuset står i dag, men i åkeren langs Løvsetveien.

Sto mellom liv og død
Kommunen lovte og lovte, og tida dro litt ut. En dag satte Ola Rønning kraft bak sine meninger. Han ringte rådhuset og spurte etter ordføreren. Der fikk han beskjed om at ordføreren var opptatt i et møte. Da Ola sa at det sto mellom liv og død, gikk det ikke mange minuttene før ordfører Johan Hogstad var på tråden i den andre enden. Etter hvert fikk de et tilbud fra kommunen. Det første tilbudet ble avslått. I neste møte skrev Ingar Kuldbrandstad på en lapp som han sendte rundt til de andre. På lappen sto det: «Husk å ikke se for fornøyd ut». Fornøyd var de allikevel, og godtok tilbudet gjorde de.
I en periode var foreninga uten bedehus. Det gamle ble revet, og det nye var under bygging, et arbeid som i stor grad ble gjort på dugnad. Mens byggearbeidet pågikk hadde bedehusfolket møtene sine på forskjellige steder. På Gimse skole, på Høyeggen skole og i Losjehuset holdt de møter.

Malingsbøtta deisa i gulvet
I dialogen kom det fram at det var ett stort løft å bygge nytt bedehus. Det var mange komiteer, og som nevnt ble mye av arbeidet utført på dugnad. En utfordring kunne det også være. Det er som kjent høgt under taket i bedehuset, der satt Terje Engtrø som skulle male takbjelkene. Han mistet bøtta full av rødmaling. Bøtta falt flere meter før den nådde gulvet, men heldigvis satt Terje på takbjelken like støtt.
Det var mange komiteer, og Ola Rønnning trakk i trådene. Han hadde oversikten, og Ola sa bestandig: ” Æ ska gjør det”. Ola Rønning var en viktig brikke i byggingen av det nye bedehuset. Den dialogen som foreninga hadde med kommunen beskrives i ettertid som god. Kommunen ga dem tomta og kjøpte det gamle bedehuset for så å rive det. Dermed fikk bedehusforeninga maksimalt ut av dialogen med kommunen.