AV JENS GRANØIEN
Kvålsbyggene, eller kanskje rettere sagt medlemmene i Øvre Melhus arbeiderlag har klart å ta vare på forsamlingshuset sitt. Arbeiderlaget på Kvål ble stifta i 1903, og allerede kort tid etterpå meldte behovet seg for et forsamlingshus. På et møte i arbeiderlaget den 24. januar 1904 ble det nedsatt en komite som skulle se på mulighetene for å tilegne seg, så vel tomt som hus for laget. Et medlemsmøte påla denne komiteen å arbeide hurtig med denne saken. Nå var det blitt en sak som måtte løses umiddelbart. Hvor skulle huset stå?
Tomtespørsmålet måtte først avklares. Komiteen måtte også avklare hvilke lokaliteter som kunne være aktuell. Denne kom i dialog med eieren av gården Storrønningen, og den 6. mai 1905 ble det inngått en skriftlig leiekontrakt av ett halvt mål nede på en av åkrene ved elva. Det er den tomta som huset står på i dag. Leiesummen ble satt til 20 kroner. Tomta ble senere selveiertomt i henhold til kjøpekontrakt av 30. juni 1937.

Et stort løft
Det ble vedtatt at det skulle brukes tømmer i byggingen av huset. Deretter ble det nedsatt en fast dugnadsgjeng med Arnt (Kaasen) Trøan som  byggeleder. Han var den eneste lønnede under byggearbeidet. Arbeidet gikk fort, og etter bare elleve måneders byggetid, den 12. april 1906 kunne huset tas i bruk. Øvre Melhus arbeiderlag sto som dugnadsgjeng bak det første Folkets hus i Gauldalen. I ettertid må en se på det som et stort løft.
Huset ble et naturlig forsamlingssted for de ulike politiske lagene i arbeiderbevegelsen på Kvål, men det ble også et hus for hele Kvål. Av 100 – årsberetningen kan en lese at huset ble ei naturlig storstue for innbyggerne på Kvål.
Bygdafester var en naturlig del av driften av huset, og mange har funnet sitt livs kjærlighet innenfor veggene i Folkets hus. Flere av de som bidro til å reise huset i sin tid, med bidrag i form av tømmer var bønder, som ikke alltid var like opptatt av den politiske fundamenteringen, men så nytten av et forsamlingshus for hele Kvål.

Utbedringer og modernisering
Folkets hus har gjennom årene gjennomgått flere utbedringer. Påbygg av scene og skytterbane i 1938. Skifting av gulv, plater under taket, maling også videre. Naturlig nok ble huset etter hvert preget av tidens tann, og modernisering og restaurering ble tatt opp til diskusjon i laget. Den gangen i 1977 var huset eid av Kvål arbeidersamfunn og Kvål arbeiderkvinnelag. Mange planer og løsninger ble diskutert. På et fellesmøte i fellesorganisasjonen ”Folkets hus”, den 27. oktober 1977 ble tegninger og forslag for en omfattende istandsetting av huset vedtatt. Husstyret ble pålagt å få utarbeidet arbeidstegninger, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Det ble vedtatt at dører og toaletter ønskes utført handikapvennlig. Det ble valgt en byggekomite bestå ende av: Ingvar Folstadli, Kåre Trøan og Paul Nordhaug. Finanskomiteen besto av: Hjørdis Trøan, Kjellrun Mortensen og Borghild Forsethløkken.
Kostnaden ble beregna til 350.000 kroner. Den 9. mai 1979 ga bygningsrådet i Melhus klarsignal og byggearbeidet kunne ta til. Grunnflata på huset er i dag 246 kvadratmeter. Byggearbeidet ble i stor grad finansiert ved egeninnsats, og sammen med stønad fra Melhus kommune var egeninnsatsen satt til 220.000 kroner. 100.000 kroner skulle tas opp i form av lån i Folkets hus landsforbund, mens Sør-Trøndelag fylkes skulle bidra med 30.000 kroner.
Det ble brukt 3500 dugnadstimer. I byggeperioden som varte fra 1979 til 22. oktober 1980 var huset stengt. I mellomtida var huset blitt fullisolert
med nytt panel ute og innvendig, nye vinduer og dører, samt nytt gulv. Tilbygget omfatter kjøkken, gang og klo setter, og det er elektrisk oppvarming i hele huset.

Folkets hus 100 år
I 2006 kunne Folkets hus feire 100-årsjubileum. Husets ryggrad har i flere år vært bingoen, men den ble besluttet nedlagt i 2005. Huset er fortsatt mye i bruk. Hittil i år har huset vært utleid 23 helger i forbindelse med bryllup, konfirmasjoner, barnedåp, bursdagsfeiringer også videre. Gammeldansklubben har også et par fester i løpet av året. Melhus bridgeklubb spiller bridge hver mandag. 1. mai-frokost har vært tradisjon i 22 år. Da møter fra 70 til 90 personer for å spise frokost før feiringen av dagen tar til. Huset har arrangert loppe marked hvor pengene skal brukes til maling innvendig. Det forteller Nina Lill Trotland som er styreleder i Kvål arbeidersamfunn.
Siste helga i november er det tradisjon med jule messe. I dag har ikke huset eget styre, og huset er ute etter flere eiere. Et EU-direktiv sier at huset må ha flere eiere og være organisert som et andelslag. I motsatt fall kan ikke huset leies ut til andre enn medlemmer av laget. Imidlertid har man ett år på seg for å få ordnet dette.

Fortsatt behov for huset
Nina Lill Trotland forteller at det er mye spørsmål om å få leie huset, det viser at det fortsatt er behov for Folkets hus på Kvål. Inne i huset er det plass nok til å dekke bord for 90 personer. Huset brukes ofte til møter, både av arbeiderbevegelsen selv, men også av andre. - Det må dugnadsarbeid til for å klare å drive huset. Vi har turnustjeneste på vaktmestertjenesten med ei uke hver hos de cirka 20 medlemmene i laget, men vi sliter litt med  rekrutteringa, sier hun.
Nina Lill Trotland forteller at laget har slitt de siste åra med å få regnskapet til å gå i balanse på grunn av høye strømutgifter. - Den utleien som har vært har vært knapp nok for å få det til å gå rundt. Vi har billig husleie, kanskje for billig, men vi tror at nettopp det er årsak til at vi har såpass mye utleie. I kontrakten skriver vi at alt som blir ødelagt skal erstattes. Vi har veldig lyst til å ta vare på huset, men vi må få flere med oss, sier Nina Lill Trotland.