AV JENS GRANØIEN
Tove har opplevd Melhus kommune som en god arbeidsplass gjennom de nesten 26 åra hun har jobba der, og hun har ikke noe galt
å si verken om sjefer eller om kollegene sine, det er bare gode ord til alle hun har jobbet sammen med. Om hun hadde ment noe annet ville hun trolig ikke sagt det til avisa, men vi velger å tro på henne, ærlig som hun er.
– Jeg har hatt interessante oppgaver, og jeg har hatt nok å holde på med. Hun vil straks avblåse myten om at de som jobber i kommunen stort sett bruker dagen til å drikke kaffe. I januar fylte hun 67 år, og er altså blitt pensjonist. Det betyr at hun fra nå av disponerer dagene sine sjøl. Nå står hun friere til for eksempel å reise, og reiseplanene er klare. Allerede i mai blir det busstur til  Italia. Ikke nok med det, i juni blir det nok en busstur, da går turen til Irland. Før den tid skal hun og mannen hennes Noralf til Rogaland i konfirmasjon til nest eldste barnebarn. Åtte barnebarn er det blitt så langt. Dattera Nina som bor i Ålgård i Rogaland er mor til fire av dem. Sønnen Arve som bor i Namsos har også fire barn. Yngste dattera Beate bor i Båtsfjord, og er foreløpig barnløs.
Når barnebarna bor så  pass langt unna blir det ikke til at de treffes så veldig ofte. Nå når både hun og Noralf er blitt pensjonister blir  det også bedre tid til å besøke barn og barnebarn, som alle bor et stykke unna.

Friluftsliv
Ellers er Tove er glad i friluftsliv, hun liker også å drive med håndarbeid, og å løse kryssord. De to siste er helst tidsfordriv i mørke høst- og vinterkvelder. Dess uten har hun og Noralf hytte både i heimtraktene hans i Os i Østerdal og på Hemnskjel, som de oppsøker jevnlig, men helst sommers tid. Derfor frykter hun absolutt ikke at tida skal bli lang nå når hun går over i pensjonistenes
rekker. Hun valgte likevel å drøye noen måneder etter at hun nådde pensjonsalder, det gjorde hun i påvente av ei anna årstid, med lengre og lysere dager. Det rådet hadde hun fått fra noen som mente at overgangen ville bli mindre merkbar på det viset. Det tror Tove at vedkommende hadde rett i. Mange vil nok savne Tove når hun nå ikke er på jobb lenger. Ei av dem som vil savne henne er Berit Wold Fjelle som er leder for komite for Liv og lære. Hun gir rosende ord, og forteller at Tove alltid har alt klart, og det er bare å spørre henne dersom det er noe man lurer på.

Sekretær
Tove begynte i ekspedisjonen i helse og sosial. Hun ble sekretær for helse- og sosialkomiteen som det het den gangen. Hun ble også sekretær for eldrerådet, samtidig med at hun drev med saksbehandling. Mens hun jobbet på helse og sosial hadde hun flere sjefer. Ved omorganiseringen i 2003 ble hun forflyttet til service- og personalavdelingen. På samme tid fikk hun jobben som sekretær for de to komiteene, Liv og lære og Teknikk og miljø som kom til i forbindelse med omorganiseringen. I tillegg har hun vært med i valgsekretæriatet ved de tre siste valga. Da Petra Feragen ble pensjonist for fem år sida ble Tove også tillagt jobben som sekretær for formannskapet og kommunestyret. Som sekretær for de politiske ut valga var hun også hatt tett kontakt med pressen, en kontakt
som undertegnede for sin del har opplevd som konstruktiv. Jeg tror nok at også vi i pressen vil savne Tove sitt lune og blide vesen, fordi hun har alltid et lunt smil på lur. Hele tida mens Tove har jobba i Melhus kommune har hun vært aktivt med i fagforeningsarbeid gjennom Delta, tidligere KFO (Kom - munalansattes fellesorganisasjon).

Født på Melhus
Da Tove ble ansatt i Melhus kommune i 1984 kom hun fra en jobb i Rosenborg offsettrykkeri. Før der jobbet hun et par år i Adresseavisen. Sin aller første jobb hadde hun imidlertid hos Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det var før hun giftet seg, og da hun ble gift sluttet hun, og var hjemmeværende mens de tre ungene var små. Tove er født på Melhus, og hun trådte de første fem årene av sitt liv her. Faren jobbet i politiet, og familien flyttet til Hammerfest på grunn av jobben hans. Senere flyttet de til Kristiansund, før de kom tilbake til  Melhus igjen. Da var Tove blitt 14 år. Barndoms hjemmet er i Dram mens vegen, men familien har bygd hus på Gimse og har bodd der i mange år.