Da sitter jeg her – igjen. Jeg puster ut etter å ha beredt min frokost - for egen maskin. Mens jeg lar blikket vende seg mot øst, venter jeg på  soloppgangen.
Litt rart er det. Det naturlige tar vi som en selvfølge, men dersom et menneskeskapt fyrverkeri dukker opp på himmelen - da applauderer vi.
Det var dette med frokosten - da. Aviser og blader oversvømmes av beskrivelser om helse og mat. Hva du skal spise –hva du ikke skal spise – hva du burde ha spist – hva du ikke burde ha spist.
Men, kanskje er det på tide å la utradisjonelle ingredienser innta frokostbrettet. I Østen har de noe de kaller kokosnøttfrosk. De åpner en kokosnøtt og stikker babyfrosken inn. I de neste tre månedene får den bare drikke kokosmelk og spise av den hvite kokosmassen. Sluttproduktet skal være en delikatesse – sies det. Men, selv ikke en petist kan føle en frosk på tennene – til frokost.
La oss et øyeblikk vende tilbake til det naturlige - og det menneskeskapte. Under tsunamien varslet elefanter i Phuket-området flodbølgen lenge før den kom. Med lange hule støt la de på sprang mot åsene og fjellene. Maskiner – som har overtatt mange av dyrenes tidligere gjøremål - ga verken lyd fra seg, eller endret retning. Er ikke sammenligningen analog, sier du – da er du nok ingen petist.
Har du tatt deg tid til å lese noen av de 81 skråblikk som er publisert – da kan du ikke ha unngått å registrere at petisten er opptatt av forholdet mellom det naturlige og det menneskeskapte. Her om dagen var det krigstyper som preget forsiden - det naturlige må vike for det menneskeskapte. Vi skal få se kraftlinjen over sentrum – akkurat slik petisten prediket for en tid tilbake. Og, tenk – ikke engang èn telefon fra ordføreren kunne omstøte beslutningen. Petisten må ha lov til å si seg fornøyd med innflytelsen - det viser at stand eller stilling ikke er avgjørende, når fornuften får overtaket.
 
I bilradioen hørte jeg for en tid tilbake språkmannen Tor Erik Jenstad. Såvidt jeg kunne fatte mente han at trøndersk i mange sammenhenger hadde sitt utspring i det franske språk. Vel hjemme tar jeg raskt frem Marcel Proust – og jeg registrerer tittelen i hans boklige livsverk «'A la recherche du temps perdu». For en språk-analfabet lyder det ikke særlig trøndersk – men, det får så være, for jeg tror på Jenstad. Kanskje finnes det andre måter - enn språket - å knytte slektskapet til.
Tenk deg at du om en tid – ja, kanskje endel år til og med - sitter på en benk langs den lokale Champs Elyseès. I sør kan du skimte den lokale formen for Triumfbuen. Og, dersom du kneiser nakken – og myser mot solen – vil du over Vassfjellet se rene og ranke Eiffeltårn reise seg, for å omsetter vinden til energi. Vi blir vitne til at utviklingen reiser seg majestetisk - over våre hoder. Men, la oss lete etter det positive. Eiffeltårnet er en av Paris sine største turistattraksjoner, og vi kan få mange av dem. Dersom turistnæringen da ikke kjenner sin besøkelsestid – ja, da vet ikke jeg.  Dersom det skal bli sving på dette og hint må en annen av petistens kjepphester sadles og leies ut av stallen. Jeg er på Facebook – ihvertfall i navnet.
Her om dagen streifet jeg innom, og da kunne jeg se at det nærmest var en aksjon mot at den nye varaordføreren skulle få utvidet sin stilling. Petisten har tidligere pekt på viktigheten av å styrke det politiske – og, igjen får han gjennomslag. Det nye styret i vår kommune vil også gå inn for å legge ned kommuneavisa. Argumentasjonen er vel å spare penger – men, kan det ligge noe annet bak. Kan det tenkes at informasjonen skal legges om – og, at den gis et petistisk preg. Jeg henter uten opphold laderen for å sikre at mobilen er tilgjengelig for inngående samtaler. Men, samtidig må jeg legge  begrensninger i min funksjon som altomfattende orakel. Det er en tid for alt – også det å velge å la blyanten hvile.

Når du blar om til siste side neste gang vil ikke «Skråblikk» oppta plassen. Petisten vil sitte på sidelinjen og fabulere med seg selv om løst og fast – uten å brette det ut for alle og enhver. Men, pust ikke lettet ut. Ingen kan forutsi fremtiden, heller ikke hva som kan dukke opp på - siste side.