AV JENS GRANØIEN
Organisasjonen som har atten til nitten lokallag i Norge, og som altså jobber med nord –sør spørsmål, var forrige uke på Melhus videregående skole. Der fikk elevene blant annet innføring hvordan de rike landa kan bidra til å hjelpe de fattige landa ut av fattigdom. Slik verden er i dag forbruker de 20 prosent fattigste i verden
1,1 prosent av verdens inntekter. Til sammenligning forbruker de 20 prosent rikeste 86 prosent av inntektene. Det var Vegard Fosseide og Karen Halmqvist fra organisasjonen som stilte spørsmålet; hvorfor verden er så urettferdig, og hva en kan gjøre for å forandre det. Organisasjonen jobber med å finne de grunnleggende årsakene til fattigdom.
De rike må gi til de fattige
Det er først og fremst de mektige menn i verden som kan påvirke, men ungdommen kan også påvirke ble det sagt. Jonas Gahr Støre kan påvirke Obama, men det trengs også noen til å påvirke Jonas Gahr Støre. Det kan ungdommen gjøre. Fem ting som kan gjøres: Rettferdig handel, prioritere fred, bekjempe hiv/aids, slette
gjeld og stoppe klimaendringene. Elevene ble delt i grupper. Handelsspillet som gruppene skulle jobbe med går ut på at land skal jobbe mot andre land etter instruks. Det landet som klarer å få mest penger inn i Verdensbanken har vunnet. Samtidig skulle FN passe på at alt gikk riktig for seg. Andre klasse ved Melhus videregående, studiespesialisering viste interesse og stort engasjement da de fikk jobbe i grupper med å fordele goder landene i mellom. Både fattige og rike land var representert i hver sine grupper. Gruppene jobber altså med å skaffe mest mulig penger til Verdensbanken slik at den kan jevne ut mellom rike og fattige land.
Blant de rike landa er USA.
Vi er villig til å avstå til de som har lite, og vi har allerede sendt en donasjon til Equador, sier Ida Kristin Grytdal. Et annet fattig land som har behov for bistand, er Haiti. Vi synes de som har mye må avstå en del til oss som har lite.Gudmund Lille Mæhlum er ikke like sikker på at om de selv ville ha avstått noe dersom de var et rikt land. Sånn er det bare, sier han.
Skolen formidler urettferdig fordeling
Lærer Merete Wishman sier at det ligger i skolens generelle mål å gi elevene et perspektiv når det gjelder internasjonalisering. Det er kjempeviktig at de oppdras til å tenke globalt og at de kjenner verden, sier hun. Melhus videregående prøver altså å få dette til. Fire klasser ved skolen, alle med studieforberedelse har fått den informasjonen som organisasjonen ”Changmaker” har å bidra med. Informasjonen gir et tydelig bilde av verdens urettferdighet. Noen har ingenting mens andre har en masse. Merete Wishman har også ansvar for skolens utveklingsprogram. I det ligger også at elevene skal få det internasjonale perspektivet. Det er naturlig at skolen formidler urettferdig fordeling av goder, sier Wishman. En illustrasjon kan være; USA som har alt de trenger for å produsere, men de har ikke råvarene. De fattige landa har ofte råvarene, men de har ikke det utstyret de trenger for å produsere. Da kan de bytte mot at de rike landa får råvarer, mens de fattige landa får litt produksjonsutstyr slik at de selv kan produsere. Dette illustrerer at de fattige landa vil ha problemer med å komme ut av fattigdommen, fordi de rike landa har laget
spillereglene, og ofte sitter de fattige landa igjen med ”svarteper”, forklarer hun.
Flere internasjonale spørsmål
I høst skal skolen gjøre flere ting med hensyn til internasjonale spørsmål. Operasjon dagsverk er i oktober, der går pengene til Rowanda. Wishman ber leserne om hjelp til å få jobb.
”Globale dignity day” går også på hva som kan gjøres for å hjelpe fattige. Det skal vise at det viktigste ikke er å tjenepenger, men at det også er andre ting som er viktig. En del elever er invitert til å se filmen ”Armadillo”, som er en dokumentar om krigen i Afghanistan, sett gjennom øynene til danske soldater. Det er FN – sambandet som har laget ett opplegg rundt filmen.
Ei lita gruppe på tolv til tretten elever som utgjør Kenyagruppa skal delta på et debattmøte i Trondheim som omhandler næringslivets samfunnsansvar. Et av temaene blir om; norske bedrifter i utlandet, og hvor mye ansvar de har. Det ligger mye makt i næringslivet, og et spørsmål er; hvordan de bruker den. Vi prøver når vi hører om ting å formidle, at det er en verden der ute som vi alle har ansvar for, sier Merete Wishman.