Jens Granøien/Gaula Lagt innoktober 27, 2011 10:00
AV JENS GRANØIEN
Færre bønder betyr at fagmiljøene svekkes. Mange av de minste bruka avvikler drifta og jorda leies bort til naboer. I dag er det ikke mange mjølkebønder igjen som har en mjølkekvote under hundre tonn. For bare noen år siden var gjennomsnittskvoten 70 000 liter, nå er den det dobbelte.
Sjøl har Eirik Engan en kvote på 130 000 liter, nå har han restaurert fjøs og bygd på, og han er tross alt optimist på vegne av landbruksnæringa.
Det som først og fremst gir grunnlag for optimisme er at man også i framtida vil ha behov for mat. Optimist må man være når man går til investeringer som betyr at en pådrar seg gjeld, sier han.
Kostnadseffektiv løsning
Nylig tok han i bruk nyrestaurert fjøs, og nytt tilbygg for mjølkestall. I dag velger mange robot, det mener han at kvoten hans er for liten til å forsvare. Driftskostnadene med robot blir for store. Robot bidrar også til at det blir mindre beiting, og samtidig mer innkjøpt fòr. Det fører igjen til gjengroing av kulturlandskapet. Hvis det i framtida viser seg å finnes en bedre løsning med beiting og robot, vil han vurdere det. Han forteller at det er i ferd med å skje ei utvikling på dette området.
I fjøset er det liggebåser for 30 kyr, i tillegg er det plass for ungdyr. Etter utbygginga har han pådratt seg en del gjeld, men han mener å ha funnet ei kostnadseffektiv løsning. Fjøset er bygd etter modell av ”Folkefjøset” der hensikten er å ta vare på den gamle bygningsmassen, samtidig med at en får framtidsretta og moderne løsninger. Prislappen ble halvannen million, den ville blitt minst dobbelt så stor dersom alt skulle bygges nytt, mener han.
Investeringen nødvendig
Som mange andre med nedslitte fjøs måtte han ta et valg. Valget var enten å legge ned drifta, eller å investere. Det ville være dumt å ikke gjøre investeringene. Jeg kunne ha ”klatta” på litt her og der og fortsatt i noen år til, men jeg syntes at fjøset begynte å bli såpass tungdrevent. Nå sparer jeg mellom en og to timer`s fjøsarbeid hver dag. Han synes at timefortjenesten innenfor husdyrholdet generelt er for dårlig, og dersom noen skal tilgodeses i jordbruksforhandlingene så må det bli hos de som driver husdyr. De må jo kontinuerlig ha tilsyn og stell hos dyra. Han mener at de som driver kornproduksjon har god timebetaling.
Det er ikke automatikk i at det er lønnsomt med store fjøs. Det fører ofte til at foret må fraktes langt, og at det ikke minst påfører store kostnader i form av frakt.
Jobber i prosjektstilling
Sjøl driver han økologisk mjølkeproduksjon. Det dyrkes gras på det aller meste av jorda, men noe av jorda, som ledd i vekstskifte brukes til dyrking av korn til krossing. Det vil si korn og erter som valses i gulmoden tilstand og gir et næringsrikt og smakelig, og ikke minst et støvfritt tilskuddsfòr.
Ved siden av gårdsdrifta er han i dag engasjert i 60 prosent stilling innen Norsk landbruksrådgivning innen ”økomelkprosjektet”, prosjektet går ut på utvikling og kompetanseheving innen primærproduksjonen av økologisk mjølk. Utprøving av nye og tilpassede vekster er et interessant tema for øko-bonden.
Endret klima med lenger vekstsesong og fuktigere klima skaper utfordringer innen landbruket. Sør-Trøndelag er nemlig et såkalt Foregangsfylke” innen økologisk mjølkeproduksjon, med et bredt produsentmiljø. For å kompensere for den tida han jobber utenom bruket leier han tilsvarende hjelp. Han forteller at målsettinga er å leve av gården, og at jobben utenom er mest for å få inn nye impulser.
Han har vært aktiv innen Bonde og småbrukarlaget, og har vært leder i lokallaget i mange år.
Viktig at naturgrunnlaget holdes i hevd
Han mener at det viktigste er at naturgrunnlaget holdes i hevd, og at jorda ikke gror igjen. Hans påstand er at store enheter som ikke er tilpasset
naturgrunnlaget gir mindre beiting, fordi det ofte er mer lettvint når foret kommer fra kraftforautomaten.
Når det gjelder overføringene som landbruket mottar fra staten, er han godt fornøyd med at det gis kompensasjon for beiting og for miljøtiltak, for biologisk mangfold og for å ta vare på gamle husdyrraser. Sjøl har han noen Sida trønderfe (Røroskyr) på fjøset. De mjølker mindre enn ei ku av NRF, men samtidig forbruker den mindre fòr til å vedlikeholde kroppsvekta.
- Vi trenger mat også i framtida, da må vi utnytte de ressursene som fotosyntesen kan gi oss for å produsere den maten. Med økologisk drift går avlingene noe tilbake, men enkelte tar ut mer ved riktig gjødsling og bruk av spesielle vekster kombinert med god jordkultur. Enkelte tar til og med ut mer avling i forhold til ved konvensjonell drift.
Godt drenerte jorder er viktig for gode avlinger. Dette ser en tydelig i slike våte år som i år. Tunge maskiner og kjøring på ulagelig jord kan gjøre skade for mange år framover. Engan mener det er viktig å produsere det aller meste av fòret som kua forbruker sjølv, og da med engbelgvekster som er proteinrike og fikserer Nitrogen via bakterier fra lufta. Sjølberging står sentralt i økologisk landbruk og det gjør jordbruket mer robust. Det begynner å komme bort, og i stedet satses det på import, sier han.
Ikke oppvokst på gård
Eirik Engan er ikke sjøl oppvokst på gård, men hadde stor interesse for gårdsdrift, og kjøpte gården på Øyås for snart tjue år sida. Han mener det er viktig at de som sjøl ikke er fra gård, men som har interesse for gårdsdrift får slippe til.
- Noen velger å selge gården til folk utenom slekta. All honnør til dem, det trengs nytt blod også innen landbruket. De som skal overta må ha både lyst og pågangsmot, fastslår han.
Han mener det er viktig med rekruttering, og sier at det i framtida i høyeste grad vil være behov for matprodusenter og bondens nye rolle som forvalter av kulturlandskapet. Landbruksskolene har også en jobb å gjøre for å nå fram med et godt studietilbud, gjerne i kombinasjon med et bredere studiegrunnlag. Flere framtidige bønder burde tatt fagutdannelse. Dette blir viktigere for framtidas bønder, da det stadig stilles skjerpede krav til både vår egen næring og næringslivet for øvrig.