Reitan satte fart i Gauldalskonferansen

– Det er forholdet mitt til Soknedal og området her som gjorde at jeg sa ja til å stille opp. Jeg holder foredrag ofte, men det er kun internt, sier Reitan til Gaula.
Med internt mener han Reitangruppen som samler 28.000 ansatte. Odd Reitan besøkte Støren onsdag. Dagen før ble det kjent at hans forretningsimperium var blitt større enn Coop på dagligvarer. Forretningseventyret startet på mange måter i Soknedal, der begge foreldrene til Odd Reitan kom fra.

Hovedpersonen fortalte om dette i kulturhuset. Med gården Anshusflåtten som bakteppe pratet han om oppveksten og betydningen familien og menneskene i Soknedal har hatt for utviklingen av hans virksomhet. Han viste bilde av foreldrene Margit og Ole Reitan, og den første butikken hans far åpnet 2.mai 1948: O. Reitan Kolonial i Nonnegata 22 i Trondheim. Odd begynte i ung alder å arbeide i denne butikken, og har senere utviklet Rema1000, og nå landets neste største handelskonsern Reitangruppen.

 

I følge bransjeorganet Handelsbladet er Reitangruppen bak NorgesGruppen, men foran Co-op, Ica Norge, Bunnpris med flere. Reitangruppen omsetter for nærmere 60 mrd. kroner og er Norges sjette største selskap. Forretningseventyret startet på mange måter i Soknedal. Odd Reitans forfedre åpnet butikk i byen og tok råvarene fra bygda.
– Min bestefar drev Hugaas Hønseri, og jeg ser for meg da han kjørte sin Opel Blitz lastebil stappfull av eggkasser til Nonnegata der det startet i 1948, sier Reitan.

 

Siden har Reitan-familien jobbet hardt. Odd Reitan beskrev seg selv som en utålmodig mann, sterkt opptatt av å oppnå målsettinger. Han la ikke skjul på at egeninteressen for å vokse i forretningslivet er stor, og hevder det er en drivkraft som må til for å lykkes.

– Også må man synes det er morsomt, og lønnsomt. I den rekkefølgen.
Reitangruppens visjon er å bli kjent som Skandinavias mest verdidrevne selskap, og vi driver kulturbygging og finans, sa Odd Reitan.

 

Kulturbygging og finans driver han fra Lade gård. 60-åringen motiveres av å bo på et sted som har vært et betydelig maktsentrum i Norge helt siden vikingtida. Reitan bruker historien om Ladejarlene, Harald Hårfagre og Olav Tryggvason for det den er verdt i oppbyggingen av sin forretningsvirksomhet. Historien om Anshusflåtten og Soknedal likeså.
– Det jeg lærte i min oppvekst er en del av kulturbyggingen i Reitangruppen. Jeg har hatt en god barndom, og fått kjærlighet og stolthet gjennom mine forfedre. Jeg har gode historier å fortelle fra Soknedal og er stolt over å være en ”Fløtta-kar”, sa Reitan med henvisning til farsgården Anshusflåtten.

 

Der har han satt i gang utbygging av det som skal bli både et familiested og kurssted. ”Fløtta”, som gården kalles på dialekt, skal bli 2000 kvadratmeter stor og være kurssted for ledere i Reitangruppen.

– ”Verdiskolen for ledere” som vi nå har startet skal foregå både på Lade gård og på Fløtta. Vi gir de ansatte mulighet til å få innblikk i våre røtter ved å ta dem med til farsgården min, og Hugåsen hvor mor (Margit Aarhaug) kommer fra. Fløtta blir et kurssted, samtidig som det blir et privat sted for familien, sier Reitan.

– Og det skal bli bra plass. 2000 kvadrat gulvflate, gildesal og mange overnattingsrom, legger han til, og anslår at det hele skal stå ferdig våren 2013.

 

Tilhørigheten til Soknedal, og forretningssansen han har arvet, er noe Odd Reiten passer på å nevne ved kurs- og foredragsvirksomhet. – Jeg passer på å sette Soknedal, Hugåsen og Fløtta på kartet for 28.000 ansatte i fire land, smiler han. Odd Reitan ble født i 1951 og vokste opp som kjøpmannssønn i Trondheim.

– Min far startet butikk da han var rundt 20 år. Han hadde en omsetning den første dagen på 25 kroner og 50 åre. Han var en dyktig kjøpmann, men ikke en som ville drive noen kjede. Han ville drive butikk han. Men far var en fantastisk støtteperson for meg mens han levde. O.Reitan Kolonial i Trondheim var starten på Reitangruppen som i dag består av 2850 butikker.

 

Odd Reitan ser på seg selv som soknedaling. Derfor er han ekstra stolt over at hans forretningsvirksomhet har sikret seg to store bedrifter i Midtre Gauldal, ved Rema1000s eierskap i Norsk Kylling (84 prosent) og Hugaas Rugeri (50 prosent). Sistnevnte er bygd opp av Roar Aarhaug som er søskenbarn med Odd Reitan. Aarhaug satt i salen da Reitan leverte et åpent og underholdende bidrag til Gauldals konferansen.
Odd Reitan er den eneste i Norge som smykker seg med tittelen colonialmajor. Den skaffet han seg i 1976.

– En journalist spurte meg om hvilken tittel jeg hadde. Jeg sa jeg ikke hadde noen tittel, men kall meg colonialmajor da, sa jeg. Det var noe jeg sa på fleip for å signalisere litt annerledeshet. Men kameratene mine syntes det var tøft, så jeg fortsatte å kalle meg det. En så vanvittig tittel kan man altså lage en merkevare ut av om man bare gjentar det nok.

 

Engasjementet var stort foran bedriftsledere og næringslivsinteresserte. Reitan fortalte at hans oppgave i Reitangruppen er dirigering og systemdrift.

– Det er mitt liv. Reitangruppen har en desentralisert ledelse. Det er alt for mange møter i dag, både i det private og det offentlige. Slik er det ikke hos oss. – Min jobb er å få 28.000 ansatte til å ta beslutninger selv. Å få dem til å jobbe i takt. Det er dirigering. Som i musikken. Det handler om å få mennesker til å spille gode stykker på instrumentet sitt. Du må ikke tro at du kan bli best på alle instrument selv, sa Reitan og la effektivitet til grunn for at Reitangruppen har vokst så kraftig.

 

Colonialmajoren påpekte at det er viktig og ikke bli ”for stor i sæ sjøl” når man vokser til 28.000 ansatte. Det gjorde han på en humoristisk måte.

– Noen ganger når man føler seg ovenpå og det her går så det suser, så tenker jeg at sånn skulle man bygd et land også. Jeg skulle ønsket jeg hadde vært president enkelte ganger. Men så begynner jeg da og leser om hvor store våre konkurrenter er rundt omkring i verden, og da kommer jeg nedpå. Noen ganger så blir jeg ganske ”stor i mæ sjøl”, men så leste jeg hvor store konkurrentene er i utlandet, og da detter jeg fort ned igjen. Det er en veldig fin øvelse! Den øvelsen skal et menneske gjøre en gang i blant. For ikke er det riktig å være for liten, men det er også skummelt å være litt større enn man er. Man må passe på at man ikke blir ”for stor i sæ sjøl”. Jeg som kommer fra Lade gård vet jo historien om hva som skjedde med Håkon Ladejarl og folkene der, da de ble ”for stor i sæ sjøl”. Der kan man lære litt av historien.

 

Arrangøren fikk skryt for å ha hentet Odd Reitan til Gauldalskonferansen. I salen satt det også mange skoleungdommer som lot seg inspirere av kremmeren. Det var en arbeidsmaur av de sjeldne som talte i kulturhuset. Fast arbeidstid ligger ikke i Reitans natur. Det slo han fast. – Her er vårt første hovedkontor, sa Reitan og viste et bilde av et par skrivepulter, en gammeldags skrivemaskin og noen brevhyller under trappa i et supermarked på Byåsen på 70-tallet. 

– Det var en lærerik periode. Vi hadde ikke pc men skrev franchisekontrakter på skrivemaskin med blåpapir. Det høres ut som det er hundre år siden, men det er jo ikke det. Det er ganske fantastisk å tenke på. I dag, med alle de mulighetene vi har og teknologien vi sitter med, så kommer folk fra den tida til meg og sier ”det var my likar før, Odd”. Da sier jeg at ”det var det faen ikke”, for det var mye verre før. Mye verre. Vi hadde ikke pc eller telefon en gang. Nå, om jeg våkner klokka tre om natta og får lyst til å gjøre noe så går jeg ned på kontoret mitt hjem, og sender meldinger til hele verden og beskjeder. Fantastisk, for ei tid!

 

– I mitt liv er det ingen grense mellom fritid og arbeidstid, jeg bare lever folkens. Skal vi drive butikk og forretning så må vi gjøre det sånn. Se på idrettsutøverne som er best i verden. Det er fullt fokus, også gir de blaffen i om det er fritid eller arbeidstid. De bare gjør det de må for å bli best.

– Også er det noen som si at ”det går itj an å ha de sånn”. Jo, det går an å ha det sånn. Det er forferdelig artig å ha det sånn. Man må hold på når man treng, hele tida når man føle at man har noe å gjøre. Det er ikke spørsmål om klokka er tolv eller tre-fire om natta. Arbeidstid er noe tull, sa den fargerike bedriftslederen.

 

Reitan hadde sju – åtte butikker ”under hatten” da han drev hovedkontor fra Byåsen, og kontordame fra Støren. Tora Moen ga colonialmajoren minner og læresetninger han har tatt med seg videre. – Perioden på Byåsen var veldig lærerik. Det var der vi startet å samle butikkene, og lærte det viktigste av alt, nemlig å passe på kronene.
– Det koster å være kar, Odd, sa Tora da jeg etterlyste penger på kontoen. En superreplikk som jeg bruker til mine 28.000 ansatte. Hans neste hovedkontor ble Lade gård. Fortsetter Odd Reitan å dyrke sine røtter, kan Anshusfløtten bli det neste?