AV JENS GRANØIEN
Et panel sammensatt av ordfører Jorid Jagtøyen (Sp), Aud Kvalvik (SV), bonde Jens Melhuus og leder i Sør-Trøndlag Naturvernforbund, Steinar Nygaard, innledet til debatt om vindmøller, godsterminal og nedbygging av dyrkajord på et møte i Melhus rådhus forrige tirsdag. Det var Naturvernforbundet som sto som arrangør.
Ikke imot alt
Steinar Nygård slo fast at det er feil at Naturvernforbundet er en organisasjon som sier nei til alt. – Vi vet hva som er utfordringen og har andre holdninger og synspunkt. Det var annerledes før, da var det vegvesenet som pekte ut vegtraseen, og sånn ble resultatet, sa Nygaard, som blant annet kom inn på lokale saker i Melhus som Naturvernforbundet er opptatt av.
– Klima, energi og samferdsel er de viktigste sakene i dag. Når det gjelder godsterminal har vi vesentlig sterkere understreka miljøfaktoren enn det veg vesenet har gjort. Vi har sagt nei til Øysand og Meeggen. Det tredje alternativet som er Søberg er heller ikke et godt alternativ. Det er bakvendt å ha en godsterminal på Søberg for så å laste opp varene å kjøre dem til byen. – Jeg mener bestemt at det ikke blir noen godsterminal på Søberg, slo Nygård fast, og han pekte på fjellalternativet i Trolla som det beste alternativet.
Nygaard fortsatte med å si at Naturvernforbundet ikke er prinsipielt imot vindkraft, men at de er skeptiske til utbyggingsplanene i Melhus.
– 130 meters høge master betyr en formidabel vegutbygging til disse mastene. Fylkesplanen sier at vindkraftutbygging skal foregå langs kysten, ikke i innlandet. Dersom det skal bygges vindmøller i Flåmarka må fyl kesplanen først ut på ny høring, sa Nygaard.
Til avisa Gaula sier Steinar Nygaard at, Naturvernforbundet ikke har tatt endelig stilling til vindmøller i Flåmarka, men han tror at forbundet vil se mørkt på det.
Innstilt på bompenger
Når det gjelder E6, sa ordfører Jorid Jagtøyen at vegen må fortsette fra den traseen som er lagt. – Vi er innstilt på en del tunneler som er en fordyring, sa hun. Ola Huke, pensjonert politiker fra Flå, som ledet møtet, spurte de to politikerne, Kvalvik og Jagtøyen om de er innstilt på å ta i bruk bompenger for å finansiere E6.
– SV er ikke imot bompenger. De som bor her kan bruke kollektive løsninger. Av jordvernhensyn er det også greit å bruke bompenger, sa Aud Kvalvik. Jorid Jagtøyen sa at også Sp er innstilt på å bruke bompenger. – E6 er en veg fra Trondheim til Oslo. Hvis folk velger gammel E6 blir det en ny Åsvegproblematikk, sa hun. Kvalvik fryktet at kryssløsninger oppover dalen vil ta mye dyrkajord, men mente at dersom folk må kjøre til bussen er det fare for at de vil kjøre helt til bestemmelsesstedet.
Jorid Jagøyen repliserte at det går med 200 mål jord for hver kobling til E6. Når det gjelder ny E6 fortalte Nygaard at Naturvernforbundet heller ennå ikke har tatt standpunkt, men at de støttet bondelagets initiativ om å få utredet tunnelalternativet. Han syntes det er merkelig at vegvesenet avsluttet E6 på Skjerdingstad uten å tenke over hvor vegen skal gå videre.
Enig om mye
Ved innledningen til møte slo ordfører Jorid Jagtøyen fast at hun og Aud Kvalvik er enig om mye. De to partiene er de eneste som har gått imot etablering av godsterminal på Søberg før konsekvensutredning foreligger. – SP har gått til valg på en restriktiv bruk av dyrkajord, sa ordføreren.
Når det så gjelder kraftproduksjon, mente hun at sidevassdraga må kunne benyttes, men ønsket også vindkraft velkommen.
Oppflaska med hardere omdisponering
Jens Melhuus som har gård som grenser inn til det som i dag er sentrumsområdet i Melhus, fortalte at han var oppflaska med en
hardere omdisponering av jord enn det ser ut til i dag. Han fortalte om en enorm utbyggingstanke på 70-tallet.
– Vi har vært heldige på et vis. I løpet av 40 – 45 år har vi tatt i bruk en del av de arealene som okkupasjonsmakta okkuperte under krigen. Leirområdet var gammel kulturjord som ble ødelagt av tyskerne, sa han.
Går det her, så går det der
Jens Melhuus fortalte at generalplanutvalget i Melhus rundt 1970 tok mål av seg til å bygge tungindustri fra kornsiloen på Melhus til Mellingsæter på Søberg. – Sterke krefter tok til orde for å bygge ned 350 mål jord i en ”smekk”. Heldigvis glei det over, fortsatte han. – Neste store planleggingsperiode var på 80 – tallet. Da snakka man om industriarealer på Øysand, Gimsøya, Eggajorda, Søberg og sør for sentrum, sa, Jens Melhuus. Han fortalte at Melhus kommune gikk hardt på landbruksmyndighetene den gangen. Det ble gitt aksept for Gimsøya den gangen, og det ble sagt at «skal det takes noe så må det bli på Gimsøya». Jens Melhuss mente at det ble gjort en hestehandel da Samsonmælen ble valgt som trase for den nye vegen. Melhuus fortalte at det var motstand, og mente at det var ei ”blemme” at Samsonmælem ble omdisponert.
– Det var stor motstand, og vi vet hvor bedriftene havna, ut av bygda, sa han.
Jens Melhuus sa at han ser på plasseringa av E6 gjennom Melhus som en prøve på hvor langt man er villig til å gå når det gjelder nedbygging av dyrka jord. Går det her så går det glatt videre sørover, sånn var de man tenkte, sa han.
Mange søvnløse netter
– Vegvesenet har som oppgave å bygge billigst mulig. De skal ha flest mulig meter veg for pengene. Det er ikke deres jobb åta større miljøhensyn. Det må politikerne og miljøorganisasjonene gjøre, sa han med klar adresse til de andre i panelet. Det kviler på politikerne et stort ansvar når trase for ny E6 skal fastlegges, Det er ikke enkelt å drive jordvernkamp og samtidig se på at jorda de blir nedbygd.
Det har vært mange søvnløse netter, sa Jens Mel huus. Han mente det er enklere å få gehør i dag enn det var på midten av 80-tallet. Og han sa at det ikke er farlig for sånne som ham som har mye penger, og kan bestille det de trenger og bruke fossilt brensel på å få det frakta.
Melhuus fortalte at en tiendedel av jorda i Kina er forurensa av tungmetaller, og at kineserne har tatt konsekvensen av det og kjøper mat i Afrika. Jens Melhuus minnet om at i Norge består tre prosent av arealet av dyrka jord. En prosent er matkorn jord, fortalte han.
Bare fem prosent inngrepsfri natur
Aud Kvalvik etterlyste planlegging av jernbane og veg, og mente at det må gjøres samtidig.
– Det er ikke plass for tofelts veg og to spor jernbane. Hun var bestemt på at hun ikke vil ha godsterminal på Søberg. – Godsterminalen hører ikke hjemme på dyrka jord. I tillegg kommer støy og belastning for de som bor der, men jorddvernet er det viktigste for oss, sa hun.
Steinar Nygaard sa at, Naturvernforbundet er imot utbygging både på flat dyrka jord og i utmark. Han fortalte at det sør for Nordland fylke bare var fem prosent inngrepsfritt areal i 1992. I år 1900 var det tilsvarende tallet 27 prosent. Definisjonen på inngrepsfri natur er arealer som ligger fem kilometer eller mer fra tekniske inngrep.
Astrid Grendstad, som er bosatt ved Målsjøen i Klæbu, fortalte at der planlegges fem forskjellig anlegg for produksjon av kraft i området. Foruten vindmøller på Rens fjellet og i Flåmarka plan legges det tre småkraftverk. Hun ba de berørte kommunene om å samarbeide.
– Rangåa legges i stålrør. Vind møller på Brongfjellet og i Flåmarka betyr større inngrep. Bare en veg vil gi enorme ødeleggelser. Brongfjellet er ikke langt fra uberørt natur, sa hun.
Biologen sa at, flere sorter beitedyr gir økt biologisk mangfold. Økt sauetall gir beite på selektive planter. – Vi savner ikke veg i Flåmarka, for å gå på tur er det best som det er nå, sa Grendstad.
Politianmeldt to ganger av naturvernforbundet
Lars Borten, som er leder i Flå sameie, sa at, det er øynene som ser når det gjelder det estetiske ved vindmølller. – Vi ser ikke på dette som store ødeleggelser. Inngrepsfri sone er ikke politisk forankra. Naturvernforbundet er stort sett imot alt, og dere har politianmeldt oss to ganger. Vi vil bygge veg for å utnytte utmarksbeite, slo Borten fast.
Han ville vite om turgåing skal prioriteres framfor næring, han fortalte at kjøttfe skal slippes på beite, og at setervollene skal brukes som base for å ha kjøttfe i marka. – Vindkraft er positivt, det skjønner alle, men ingen vil ha det. Jeg var i Agdenes i fjor, der traff jeg et ektepar. De sa at det planlegges vindmøller. Tenk hva de vil ødelegge, sa de. Et sted må vi jo ha mastene. – Det må være positivt med mikrokraftverk framfor å demme opp store områder, sa Kjell Arne Morland.
Plasser dem heller hos Lundamo bruk
– Jeg har hørt at monstervindmøller bråker. Jeg så ei vindmølle første gang nylig, og de bråkte ikke i det hele tatt. De var heller ikke stygge men estetisk fine å se på, sa Jorid Jagtøyen.
John Røstum fra Flå mente at man heller bør sette opp vindmøller på Lundamo bruk sitt område som eies av Melhus kommune. Dit er det veg, og inntekta kan gå til fellesskapet i stedet for til noen få. Han ba ordfører Jorid Jagtøyen om å ta opp dette så snart som mulig. – I Flåmarka er det både veg og overføringslinjer, repliserte Lars Borten.
Astrid Grendstad påpekte at det er flere kilometer fra der vegen slutter ved Rangåa til der mastene skal plassere. Hun syntes derfor det var en
merkelig påstand fra Lars Borten å si at det er veg fram til mastene i Flåmarka.
Utbyggingskåte bønder
John Søberg mente at å blåholde på markagrensa slik som Naturvernforbundet gjør vil føre til nedbygging av dyrkajord, og han vill vite hvor utbygging skal skje. Steinar Nygaard syntes det var utidig å sette dyrkajord opp mot friluftsareal, og sa at det finnes areal som ikke er flat dyrkajord, og heller ikke er utmarksareal.
Til slutt i debatten ba Jens Melhuus om at Melhus kommune skrinlegger godsterminalplanene. – Jeg er optimist med hensyn til jordvernet. Lovverket må skjerpes. Jeg ønsker ikke at jorda mi skal omdisponeres. Noen bønder må vernes mot seg selv, det er mange utbyggingskåte, rabiate bønder, slo Jens Melhus fast.