Anne Sørtømme/Gaula Lagt innjanuar 02, 2012 12:27
AV ANNE SØRTØMME
Helsetjenesten har 8,2 årsverk bestående av fire psykiatrisk sykepleiere, en spesial sosionom, en boveileder, en familiekonsulent, en barnepsykolog og miljøarbeider ved Treffestedet Potten. Teamet i Melhus kan blant annet hjelpe med rådgivning, omsorg, støttesamtaler, bo veiledning i forhold til psykiske lidelser og behandling av lette til moderate plager.
Utover å gi individuell hjelp, har teamet arbeidsoppgaver knyttet til forebyggende arbeid og gruppetilbud. – Forebygging gjøres både i forhold til risikogrupper, de som allerede er psykisk syke og for hele befolkningsgrupper. Årlig bidrar vi i undervisning om psykisk helse i den videregående skolen. I dag har vi også vært innom flyktningegruppa i Melhus, forteller Lunde. Hver mandag og fredag har vi også treffsted på Potten, hvor de med psykiske problemer kan komme. Vi samarbeider vedrørende livsstilskurs for overvektige, samt aktivitetsgruppe.
– For å komme i kontakt med teamet kan man ta direkte kontakt med oss, eller man kan henvises fra for eksempel fastlege, skole eller barnevern. Psykisk helsetjeneste har ikke øyeblikkelig hjelp-funksjon. Melhus sokner til Østmarka sykehus, Tiller DPS og BUP på Saupstad og Lian for spesialisthelsetjenester og øyeblikelig hjelp.
Tilbud til barn, ungdom og familier
- Psykisk helsetjeneste er også et tilbud for barn og unge fra 6-18 år. I arbeidet med barn og unge er det naturlig å inkludere familien. Det direkte arbeidet kan være i form av familiesamtaler med fokus på samspill og kommunikasjon, eller veiledning av foresatte med fokus på forståelse av barnets behov, uttrykk og reaksjoner.
I tillegg til familie er skolen en naturlig og viktig samarbeidspartner når vi jobber med barn og unge. På sikt håper vi at Melhus kommune har et familiesenter der hele familien kan bli møtt i sine behov innenfor den samme døra med ulike fagpersoner som jobber sammen mot samme mål. Mens vi venter på å bli samlet under samme tak, bestreber vi oss på å kunne møte familier på denne måten i vårt tverrfaglige samarbeid innenfor Familie og forebygging.
Hjelp til selvhjelp
En del av forebyggingen er rettet mot hvordan man kan ivareta seg selv ved psykisk sykdom. – Mye kan man gjøre selv for å minske problemene. Dette i forholdet til søvn, kosthold, fysisk aktivitet og bedre stressmestring. Valg av livsstil er en utfordring for mange, og det er også endring i familiemønstre. Mange barn opplever splittelse i familien, kanskje blir de også budbringere mellom to hjem. Vi har et hektisk liv og en hektisk hverdag, og det gjør det krevende å være barn. Følelser rundt tilhørighet og tilknytning kan og være vanskelig for noen.
Større åpenhet
-Heldigvis så opplever vi større åpenhet rundt psykiske lidelser. Det er flere enn tidligere som søker hjelp, men det betyr ikke nødvendigvis at det er flere som er syke. Vi er opptatt av at psykisk sykdom skal behandles med den samme respekten som somatiske lidelser. Større åpenhet fører til økt behov for kunnskap om psykisk helse – til den som selv strever, venner og pårørende, barnehage, skole, arbeidsgiver og for de som har ansvaret for å planlegge tjenestetilbudene i åra framover.