Siv Nordang/Gaula Lagt innjanuar 24, 2012 06:00
AV SIV NORDANG
Både Lene og Maud startet med hest i 6’års alderen. «Jeg ville alltid ha de vanskeligste hestene» sier Maud og flirer litt, mens Lene var redd for de store dyra «Det gikk heldigvis fort over» gliser Lene.. Men med tiden vokste og utviklet hesteinteressen seg til et mulig framtidig yrke. Fordelen med å gå rytterlinja er at det er enklere å kunne kombinere hest med skole. Det er veldig dyrt å holde på med hest, men også utfordrende å få nok tid til idretten spesielt når det gjelder å forberede og delta på konkurranser. Med en gjennomsnittstid på ca 4timer hver dag enten i stallen eller på hesteryggen er dette lett å forstå.
Lene har fortsatt ett år igjen på videregående før hun tar veien ut i den store verden, og har som mål å fullføre studiet. Hva hun skal gjøre etter vgs er hun litt usikker på per dags dato. Hun er derimot takknemlig for å ha fått Nicholai Lindebjerg som trener, og føler at hun har fått økt rytterforståelse takket være han. Dette har gitt Lene økt mulighet til å prestere bedre på de kommende stevner i april. Maud er på siste året, og har selv vært finalist i NM august 2011 i Drammen. I fremtiden ønsker hun å flytte til Danmark for å jobbe på stall og delta på stevner, fortrinnsvis innen sprang.
«Det er alltids jobber å få på en stall, men skal du til topps innen sprang/dressur krever det mye, og man er avhengig av sponsorer. Å leve av hest er vanskelig, så det blir nok en jobb ved siden av» sier Maud. Der et krav å ha egen hest på Toppidrett ryttersport, og både Lena og Maud er eiere av KWPN (nederlandsk varmblods) hest. Det mest negative med hest er skadene, og kulden om vinteren. Dyrt er det også, men de positive sidene veier opp: det å kunne utvikle seg sammen med hesten og prestere etter beste evne. Dette er jo tross alt en toppidrett, hvor utvikling og prestasjon går hånd i hånd.
Jeg takker Maud og Lene for praten og ønsker de lykke til videre.