Åsmund Snøfugl/Gaula Lagt innfebruar 01, 2012 06:00
I 173 år har forsikringsselskapet hatt sitt kontor på Melhus, først som Melhus, Leinstranden og Flaas private Brandassurance- Forening, senere som Gjensidige forsikring. Nå er det slutt, i går la Gjensidige ned sin avdeling på Melhus.
AV ÅSMUND SNØFUGL
Den 5. juli 1843 oppstod brann i sommerstua hos Lars Rathe i Melhus. Kona på gården hadde om ettermiddagen, ved seks-sju -tida vært i huset for å bake hyllkaker. Det ble tent opp i ovnen. Gnister fra skorstenen hadde trolig forårsaket brannen.
Til alt hell hadde Lars Rathe tegnet forsikring, han hadde assurert sommerstua. Skaden ble taksert til 5 speciedaler, som Lars Rathe fikk utbetalt da huset var istandsatt etter brannen.
Dette var den første hendelsen i Melhus som førte til utbetaling fra Melhus, Leinstrandens og Flaas private brandassuranceforening.
Allerede i 1839, den 12. februar, hadde Melhus formannskap behandlet opprettelsen av et brandassuranceselskap i
Melhus prestegjeld "forened med Leinstrand". Dette er 173 år siden. Siden da har Brannkassen og dens etterfølger,
Gjensidige, hatt kontor i Melhus. Helt til i går. Fra i dag er Gjensidiges kontor på Melhus nedlagt, de siste to ansatte flyttet til Trondheim, kontorene tomme.
Den første brannkasse på bygdene her i landet ble stiftet i 1816, i Land. I Trøndelag ble det etablert brannkasse i 1832 i Verdal, i Skogn, Frol og Åsen to år senere og i Stjørdal 1838. Og så altså i Melhus. Det var kapellan Niels Dahl som stod bak dette tiltaket. Dahl var en foregangsmann, han var den andre ordføreren i Melhus, han ble stortingsmann og odelstingspresident. Han bodde på kappellangården i Varmbu.
Utenfor Melhus Sparebank er reist en bauta over ham, som stod bak mange framtidsrettede tiltak i Melhus. Han er kjent for sine fire B'er: Bank, bibliotek, bru og brannkasse. Han stod bak Melhus Sparebank, som i dag er det eldste sparebanken på landsbygda i Norge, han sørget for et folkebibliotek i bygda, han tok initiativet til bru over Gaula, der det før hadde vært ferjeforbindelse (Gimse bru), og skaffet altså Melhus et brann forsikringsselskap. Han bidro til økonomisk vekst, folkeopplysning, bedre kommunikasjon og større trygghet.
For i tidligere tider var det mer enn en ulykke om det skulle brenne hos folk. Det var en tragedie som ofte var uoverkommelig. Folk som ble utsatt for ildens herjinger måtte ofte ut på tiggerferd i bygda for å få hjelp til livets opphold. Sjøl om kirka og prestene appellerte til folks gode vilje om å gi bidrag til dem som hadde lidt tap ved brann, var de brannutsatte ofte i en håpløs situasjon det var vanskelig å komme seg ut av. Det ble ofte en sosial nedtur ogtap av hus og heim.
Niels Dahl, og flere med ham, så at dette var forhold det måtte gjøres noe praktisk og konkret med. Dette var noe av foranledningen til at en etter hvert så forsikringsordninger mot brann som en nødvendighet. Oppslutningen om brannkassen var da også stor fra første stund. På stiftelsesmøtet 17. august 1841 er det ialt 230 som har skrevet under protokollen.
Siden da virket Melhus, Leinstrandens og Flaas private brandassurance-forening i bygdene og gav innbyggerne mulighet til å forsikre eiendommene sine. Gjennom årenes løp har det skjedd sammenslutninger, og det som en gang var bygdebrannkassen har gjennom de siste tiår blitt en del av et større selskap, nå Gjensidige. Brannkassens kontor har de siste par generasjoner vært i Aune-bygget på Melhus, i lokaler hos Melhus handelssamlag (det senere Mega-bygget), i Melhus Sparebanks bygg og nå de siste tolv år i SVS Melhuset i Rådhusvegen 3.
De to siste som var i Gjensidiges tjeneste på Melhus var Wenche Østby og Ottar Bergsrønning. Wenche har arbeidet i Gjensidige i 42 år, først ved kontoret i Trondheim, senere på Heimdal og fra 2000 i Melhuset. Ottar har arbeidet i Gjensidige i 16 år.
Gjensidiges kontor på Melhus hadde etter år 2000 ti ansatte på det meste. Her var en periode hovedkontor for landbrukssatsinga i Gjensidige, inntil landbruksavdelinga ble flyttet til Steinkjer. Så ble forsikringsselskapets virksomhet sentralisert, og det ble etter hvert færre på Melhus. I 2008 var tre medarbeidere igjen, i tillegg til de to nevnte også Randi Lilleholte. Hun sluttet for et par år siden. Og i går dro de to siste.
Ringen var altså sluttet, fra den første kassereren på kontoret til Melhus, Leinstrand og Flå Brannforsikringsforening, Sivert S. Øye, og den første takstmannen, Iver A. Eggen, begynte sitt virke i 1841, til Wenche Østby og Ottar Bergsrønning lukket kontordøra på Melhus for siste gang i går ettermiddag. En 173-årig historie ble avsluttet, stille og uten seremonier tok «tiden» og utviklinga med seg de to til Trondheim.