Kjell Fredrik Lagt innjuni 09, 2010 21:10
AV JENS GRANØIEN
Nå ser det ikke ut som at varmen skal bli noe problem så langt, men varmt vær når kornet skal buske seg er lite gunstig, og kan
gå på bekostninga av avlinga. Når det gjelder grasavlingene ligger alt til rette for gode avlinger fordi det har vært kaldt under buskinga.
Jevnt over ser det ut til at våronna er tre uker senere i år enn det som har vært normalt de siste åra. Forsøk viser at det avlingsmessig
er en fordel å så kornet tidlig for å unngå for høye dagtemperaturer når kornet skal buske seg. Petter Vikan på Lefstad i Melhus har 400 dekar bygg. Normalt såtidspunkt hos ham har de siste åra vært cirka 10. mai. I år kom det siste kornet i jorda 1. juni, altså tre uker etter det som har vært normalt i det siste. En varm sommer og en bra høst Han har redusert jordarbeiding, det vil si at han unnlater å pløye, og bruker i stedet en såkalt carrier som er en slags skålharv. Da blir ikke jorda bearbeida så djupt som den blir når en bruker plogen. I år når det er så rått mener han det hadde vært en fordel å pløye. Når han allikevel valgte å ikke pløye måtte han vente ekstra lenge på at jorda tørket opp. Det er ikke fullt så nøye om jorda er tørr om våren når en skal pløye
som når en skal ha redusert jordarbeiding. Når en pløyer får en også en større overflate som gjør at jorda tørker opp fortere. Peter Vikan forteller at han aldri har sådd så sent som i år. Han tror at sommeren vil være avgjørende for om kornet blir modent. En varm sommer kan kompensere litt, men en er også avhengig av en bra høst, mener han. - Marginene blir mindre, en har
ikke så mye å gå på. Blir det en kald sommer og en kald høst, da spøker det for avlingen, sier han, men han er ikke så opptatt av å se
problemene, men ser heller etter mulighetene, og er ikke av dem som tar sorgene på forskudd. Får ikke matkornpris lenger Petter Vikan har to gårder. En på Lefstad i Melhus og en på den andre sida av Vigda, i Buvika. Det er i Buvika han er født og oppvokst, gården på Lefstad har han arvet etter en onkel. I år har han bare bygg. De siste åra har han hatt en del høstkveite, men med den dårlige høsten i fjor gikk planene om høstkveite ”fløy ten”. Han er misfornøyd med at Felleskjøpet ikke lenger betaler matkornpris for kveite som har matkornkvalitet i Trøndelag. Det er bare på Østlandet de får matkornpris, selv om kveite fra Trøndelag holder matkornkvalitet betaler altså ikke Felleskjøpet ekstra for det, men betaler bare forkornpris. Dette synes han er både urettferdig og rart, og han tror det kan føre til at det blir dyrket mindre matkorn i kornområdene nord for Dovre, fordi det ikke lenger blir den samme lønnsomheten i å dyrke kveite.