AV ÅSMUND SNØFUGL OG JENS GRANØIEN
I Melhus er det åtte serveringssteder. Tallet på kafeer og restauranter har variert gjennom åra. Nå er det seks på Melhus (Buen bygdakafe, Jordbærpikene, Vertshuset Høvdingen, Mama Rosa, Viet-wok og Melhus Pizzeria), to på Lundamo (Bente og Toves Kro AS og Lundamo Restaurant).
I tillegg er det muligheter til å kjøpe kaffe og noe å spise på enkelte butikker og på bakeriutsalget på Melhustorget. Men det er altså ni rene serveringsbedrifter, og av disse drives fem av utlendinger, hovedsakelig kurdere. De fleste har norsk statsborgerskap, og er
således nordmenn. Men de har altså en annen bakgrunn og et annet morsmål enn flertallet iNorge.
Kafevertene står på. Det er stor konkurranse også i denne bransjen derfor kreves det stor innstas fra dem som skal drive. Akay Songul på Lundamo forteller om lange dager, sju dager i uka. Men han og alle de andre vi har snakket med, trives med jobben og utfordringene,og alle er samstemte i at det er fint å drive serveringssted i Melhus. Folk er hyggelige og setterpris på maten. Det at de stadig kommer igjen, tyder på at de liker det som serveres.
Det er en utvikling i hele landet, ja, i store deler av Europa at utlendinger tar over restaurant-bransjen.
Det er lenge siden Trøndelag fikk sin første kinarestaurant. Nå er det kinarestauranter på alle større steder, dog ikke i Melhus. Men her er Østens matkunst representert av tre vietnamesere.
Mama Rosa er eldst.
Bülent Kucukyavuz var en av de første kafeeierne i Melhus født i utlandet. Han er kurder, født i Tyrkia, og kom til Norge da han var 13 år. Han overtok kafeen i Gaulasentret i september 1998 og har siden drevet Mama Rosa. Der er de fire som jobber, tre brødre og en som er deres søskenbarn. Bülent er norsk statsborger og har avtjent verneplikten i Luftforsvaret på Værnes. Før han kom til Melhus jobbet han bl. a. på Royal Garden i Trondheim. Bülent har godt besøk på Mama Rosa. Han har markedsført kafeen godt, og jungeltelegrafen virker. Han ser at folk liker seg i kafeen hans, og de kommer tilbake. Det er også mange som bestiller mat som de kommer og henter. Omsetningen og utviklingen er tilfredsstillende, og Bülent har vurdert å utvide Mama Rosa i bygget kafeen er i nå, med lokaler med terrasse og utsikt utover elva. Dette er et spørsmål han samtaler med huseierJon Helge Haugnæss om.
Bülent har også planer om å åpne kafe på østsida av elva, i den nye Toragården som Norgeshus skal bygge. Der er det planer om serveringssted, men det er ikke avgjort ennå hvem som kommer til å få tilslaget. Det blir bestemt før sommeren. Bülent håper at han kan åpne kafe og pub der.
Mama Rosa har både norske retter og gresk, tyrkisk og italiensk mat. De satser på ferske råvarer og rimelige priser, og det går godt, ifølge driver Bülent.
– Kjenner du de andre som driver kafe i Melhus?
– Ja, vi hilser på hverandre og besøker hverandre, sier han.
Østens mat og smil på Viet-wok.
3. januar i år var det to år siden Viet-wok ble åpnet på Melhus. Det er først ogfremst asiatisk mat som serveres i huset, der det før var blomsterforretning.Viet-wok har tre ansatte, Toi Nguyen Thi, Tran The Vinh og Tran The Van. Toi Nguyen Thi bor i Melhus, de to andre i Trondheim.
– Restauranten går helt fint, sier hun. Men besøkene kan variere. Det er mest folk på Viet-wok på søndagene. De holder åpent fra klokka tre på ettermiddagen til ti på tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag og lørdag er det åpent til elleve på kvelden. Søndag åpner restauranten litt tidligere, klokka ett, og stenger også litt tidligere enn de andre kveldene, klokka ni. Mandag er det stengt. Tirsdag og onsdag er forholdsvis stille dager, men så øker det på, med en topp på søndagene.
Det er mange faste gjester, som stadig kommer igjen. Det synes Toi er hyggelig. Det er også mange familier som kommer for å spise middag. Det er Tran The Vinh som eier restauranten. Han er også kokk, og liker seg best på kjøkkenet. Toi Nguyen Thi serverer, smilende og vennlig tar hun imot gjestene og sørger for at maten kommer på bordet og at gjestene føler seg vel på Viet-Wok.
Bulduk driver flere spisesteder.
Salih Bulduk som opprinnelig kommer fra Tyrkia, kom hit til landet i 1988 som politisk flyktning. Den første jobben han hadde da han kom til landet var å vaske kopper på Royal Garden i Trondheim. I 1994 starta han sin egen restaurant, ”Fellini” på Heimdal.
Denne restauranten har han solgt, men han driver fortsatt restaurant og har ”Annen Etage”, også den på Heimdal. I tillegg driver han restauranten ”Fiorentina” i Buvika. I og med leiekontrakten på Vertshuset Høvdingen har han altså sikret seg sitt tredje spisested.
Om det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å kjøpe Høvdingen, ser han ikke bort ifra, sa han til Gaula da han tok fatt på Høvdingen.
Salih Buduk har satset på å fortsette tradisjonen med norske retter på Høvdingen. Det betyr at det fortsatt serveres blant annet husmannskost. I tillegg serveres det pizza og pasta. Han driver også med utleie av selskapslokaler og catering som før. På Vertshuset er det i dag 10 årsverk fast ansatte, samt to årsverk som ekstravakter.
Vertshuset Høvdingen er det største spisestedet i Melhus.
Akay har restaurant på Lundamo.
Akay Songul er kurder fra Tyrkia. Sammen med kona si startet han gatekjøkken på Lundamo for snart fem år siden. Nå har han utvidet, og driver Restaurant Lundamo. For et drøyt år siden fikk han tilbud om større lokaler i huset der Byggstandardhus holdt til for noen år tilbake. Huset eies i dag av Oddmund Hovin. Da frisørsalongen som lå vegg i vegg med gatekjøkkenet ble avviklet ga det muligheten for Akay til å starte restaurantdrift. Han hadde tidligere gatekjøkken på Støren, men solgte den og flyttet til Lundamo.
Selv bor han i Trondheim og kjører de seks milene det er hver dag mellom Lundamo ogTrondheim, tur retur.
- På Støren hadde vi mange kunder fra Lundamo, derfor tenkte jeg: Hvorfor ikke starte restaurant på Lundamo? sier Akay.
- Er det marked for en restaurant som i hovedsak selger pizza og kebab på Lundamo?
- Vi er fornøyd, men selvsagt kunne vi tenkt oss flere kunder, men vi lever av det.
- Hva er det dere kan by lundamobyggen på?
- Vi selger pizza og kebab, men vi har også biffretter. Det meste vi selger er såkalt ”take away”, det vi si at folk ringer og bestiller, så kommer de og henter maten etter en stund når den er ferdig. I helgene derimot er det mye folk som spiser i restauranten, sier Akay som hardrevet i restaurantbransjen i mange år. Det er gått 25 år siden Akay kom til Norge. Han kom først til Trøndelag, for så å reise til Nordland, men er nå tilbake i Trøndelag igjen.
- Ville en nordmann kunne klart å leve av en sånn restaurant på Lundamo?
- Vi jobber ikke åtte timer, men atten timer sju dager i uka. Jeg har èn ansatt, en nordmannville nok ikke jobbet så mye, og heller ha flere ansatte, og da ville det ikke gå å leve av det. Vi må jobbe mye, det viktigste er at vi forsørger oss selv, sier Akay.
- Så det blir lange dager?
- Jeg bor i byen og drar hjemmefra mellom klokken ni og klokken ti på formiddagen.Først må jeg ut å handle mat. Deretter drar jeg til Lundamo. Restauranten åpner klokken ett og har åpent til ti om kvelden. Da er jeg hjemme i halv elleve tida. Jeg tenker egentlig ikke på
at jeg jobber så mye, det viktigste er at man klarer å forsørge seg selv og sin familie, sier Akay, som synes at strømmen er dyr, og at strømutgiftene tar mye av fortjenesteni restauranten.
- Hvem er det som kjøper mat hos dere?
- Det er en god del folk som kjører forbi etter E6 som stopper og vil ha mat. Ellers er det folk fra Hovin, Ler og Lundamo.
- Har du noe fritid?
- Jeg har aldri hatt helgefri, og vet ikke hva det er. Egentlig har jeg ikke behov for så mye fri, jeg må stå på. Selvsagt har jeg noen timer fri, men det er bare snakk om timer, ikke dager, sier Akay.
Naim serverer kebab og hamburger.
Naim Barutav har drevet Melhus Pizzeria i to år. Han er kurder fra en landsby en times kjøring fra Ankara i Tyrkia. Han har bodd i flere år i Stockholm og er svensk statsborger. Han overtok bedriften etter en iraker, som drev serveringsstedet bare i kort tid. Melhus Pizzeria
holder til i lyse, fine lokaler i Melhus forum, midt i Melhus sentrum.
Han driver for det meste med matlevering på bestilling. Folk ringer eller kommer innom, bestiller mat, og tar den med seg. Hovedsakelig går det i pizza, hamburgere og kebab. Han bruker Gilde kjøtt og Tine ost, sier han, og satser på kvalitet. Serveringsstedet går godt, og Naim har fordoblet omsetninga. Han har èn ansatt, en slektning av ham. Naim bor på Saupstad og er gift. Han er 25 år og har vært i bransjen i snart sju år.
Hvorfor er det så mange kurdere som driver kafeer i Norge?
Naim tror det kan ha noe med den kurdiske matkulturen å gjøre. Kurdere har tradisjon for å lage god mat, og setter sin ære i å servere kvalitet.
– Du har kebab, men det er vel pizza og hamburger de norske kundene kjøper?
– Nei, faktisk er det mest nordmenn som også kjøper kebab, ifølge Naim. Kebab er jo en nasjonalrett i Tyrkia, men den er god, og Naims kunder har fått smaken på denne eksotiske retten.
Melhus Pizzeria har mange kunder, og de blir flere. Folk kommer både fra Korsvegen ogLundamo for å kjøpe med seg mat, sier Naim. Han roser de mange kundene han har. De er snille mennesker og han vil gjerne at de skal være fornøyd med det de får å kjøpe på Melhus pizzeria.