AV JENS GRANØIEN
Etter at flertallsgruppa hadde presentert sin versjon av det de er blitt enig om skal skje i Melhus de neste fire åra, la ikke Gunnar Krogstad, Arbeiderpartiets gruppefører, skjul på at han var spent på hva som ville komme. Krogstad sa seg imidlertid enig i 80 – 90 prosent av samarbeidsavtalen de tre partiene Høyre, Senterpartiet og Kristelig folkeparti, som danner flertallet var blitt enige om.
– Det er mye rødgrønn politikk i dette, sa Krogstad, men han mente det ikke er mulig å ta bort eiendomsskatten og samtidig opprettholde det gode tilbudet som Melhus kommune har i dag.
Mye bra
Varaordfører Sigmund Gråbak (H) skjønte at opposisjonen har problemer med å stemme for en avtale som posisjonen er blitt enig om, og som skal danne grunnlaget for det de tre samarbeidspartiene, mener skal skje i Melhus i den kommende fireårsperioden.
– Dette er retningslinjer for hvordan Melhus skal styres de neste fire åra, sa Gråbak.
– Det er mye bra her. Etterutdanning er bra. Gjerne flere helstillinger innen helse og omsorg. Restriktiv bruk av dyrka jord. Jeg stiller allikevel spørsmålstegn ved om vi kan opprettholde tjenestetilbudet dersom eiendomsskatten skal bort, sa Lillian Thomassen (V).
Bortfall av eiendomsskatten vil bety noe
Aud Kvalvik (SV) sa at hun visste omtrent hva som kom, og hun tok ikke «bølgen» av den grunn. – Vi har en pott med penger som vi har lite innflytelse på. Bortfall av eiendomsskatten vil bety noe for dem som bor i kommunen, sa Kvalvik. Hun spurte ordføreren om hun kunne garantere at lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i barnehagene, både private og kommunale vil bli de samme. Hun reiste også spørsmål om flertallet virkelig mener å styrke barnevernet.
– Tilleggsnæringer har det aldri vært noe forbud mot. Når det gjelder restriktiv bruk av dyrka jord, vil jeg gjerne høre hva ordføreren tenker. Delegasjonsreglementet er nylig behandla og enstemmig vedtatt, det kom ikke avvikende forslag fra de som styrer i dag da. Gang- og sykkelveier, vil dere satse offensivt, eller vil dere ikke det? spurte Aud Kvalvik (SV).
Dyrkajorda er uerstattelig
Ordfører Jorid Jagtøyen (Sp) sa at; tilskuddet til de private barnehagene er lavere enn hos de offentlige, men at det skal gjennomføres en opptrappingsplan fra 2014, hun mente at det koster kommunen lite å framskynde opptrappingsplanen litt.
Jagtøyen slo fast at det skal føres en streng politikk med hensyn til omdisponering av dyrka jord. – Dyrkajorda er uerstattelig, så den må vi ta vare på, sa Jorid Jagtøyen, som også lovet å styrke barnevernet. Når det gjelder delegasjonsreglementet ønsket ordføreren at de to komiteene skal få flere saker. Hun poengterte at det skal bygges flere gang – og sykkelveger, og sa at det er god økonomi, i stedet for som i dag å bruke tre millioner kroner på sikringskjøring.
Jan Arne Bremnes (Krf) sa at det var nytt for ham å være med å vedta ei politisk plattform. Han lurte på hvordan administrasjonen vil forholde seg til det som blir vedtatt. Rådmann Roy Jevard sa at rådmannen til enhver tid forholder seg til flertallet.
Kunne gått for begge
Lillian Thomassen (V), som er fristilt fra samarbeidsavtalen som Venstre hadde med det nåværende mindretallet i forrige periode, sa at hun måtte ta et valg. – Jeg kunne ha stemt for begge, men eiendomsskatten som jeg sjøl har vært med å vedta, gjør at jeg ikke vil stemme for posisjonens forslag, sa hun.
Hvor skal pengene komme fra?
Det enkelte savner i samarbeidsavtalen som ble vedtatt mellom Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er hvor inntektene som skal erstatte eiendomsskatten skal komme fra. Ifølge avtalen skal det meste styrkes, men det står ingen ting om hvor pengene som skal brukes til styrkingen skal komme i fra. Riktignok går flertallet inn for å selge kommunale boliger som kommunene ikke ser seg tjent med å beholde, men Trønderenergi-aksjene er fredet. Salg av boliger er engangsinntekt som en neppe kan basere langsiktig drift av kommunen på. Det er heller ikke sagt noe om hvor det eventuelt skal spares for å dekke økte utgifter, samtidig som eiendomsskatten fjernes.