X

Responsive image

Nyheter
Mye spennende i boka om Johan J. Ofstad

Mye spennende i boka om Johan J. Ofstad

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, December 11, 2019/Categories: Startsiden, Nyheter

Da boken om Johan J. Ofstad ble presentert i Oslo forrige torsdag, var det flere som ga sterkt uttrykk for stor glede og takknemlighet for at det endelig kom en bok om Ofstad, mannen fra Geitastrand som var misjonsprest, musikklærer, bygningsmann. – En kjempebegivenhet, sa Gunnleik Seierstad, tidligere generalsekretær i Santalmisjonen.

Av Torbjørn Greipsland

Forfatter av biografien, Oddbjørn Snøfugl, ga en interessant innføring om bakgrunnen for boka. – Hva var det som gjorde at en ung mann fra bondesamfunnet Geitastrand reiste til India som misjonær? Samtaler med familiemedlemmer, ikke minst sønnen Egil, lesning av masse brev fra og til Ofstad, har vært med og dannet et bilde av mannen som ble misjonær og betydde seg mye i misjonenes tjeneste.
    
Misjonsbygd
Av stor interesse var det å høre Snøfugl fortelle at Hans Nielsen Hauge i 1799 besøkte gården Åstnebben. Det fikk stor betydning for bonden der, Johan Johnson Ofstad, som Hauge ledet fram til kristen tro. Han var oldefar til misjonsprest Johan J. Ofstad. Hauge utnevnte Johan Johnson til såkalt tillitsmann, noe som innebar et stort ansvar.  I boka er gjengitt ganske alvorlige brev fra Hauge til Johan Johnson der ikke minst viktigheten av et kristelig liv understrekes.
    Gården ble et samlingspunkt for haugianere, og også i nærliggende områder fikk den haugianske vekkelse stor inngang. Som andre steder førte besøk av Hauge til sterkt kristent engasjement også i kommende generasjoner. Ifølge Snøfugl er det ni prester i Ofstad-slekta. Og Geitastrand skal være det sted i Norge som har fostret flest misjonærer i forhold til folketall.
 
Tok på kreftene
Bokens hovedperson Johan J. Ofstad var født på Åsten i Geitastrand i 1879. Han hadde ni søsken. Han gikk på lærerskole i Levanger. Da han hadde lærerpost på Rødøy i Nordland, fikk han høre at Lars Skrefsrud og Santalmisjonen i India hadde behov for en musikklærer. Johan søkte jobben, og ble tilsatt.
    Misjonærlivet var ikke enkelt. Varmt klima, opp mot 50 grader celsius, fremmed kultur og språk, tok på kreftene. I tillegg slet Johan med sykdom. At mange elever døde i en epidemi, tok også på. Misjonens leder Lars Skrefsrud, den tidligere straffangen, var redd
    Johan skulle reise hjem. Han ba derfor hans forlovede, Ragna Nilsen fra Mosjøen, om å komme ut. Johan hadde truffet henne da hun stod på kafé i Mosjøen. Selv var han der som soldat. Nå var hun i ferd med å ta sykepleierutdannelse, og ville bli ferdig med den før utreise.  Hun drøftet henvendelsen med Santalmisjonens ledelse i Norge. Konklusjonen var at man burde høre på Skrefsrud. Ragna reiste ut, det var i 1907, og det fikk avgjørende betydning. I det hele hadde hun svært mye å si for Johan, ikke minst når han opplevde sine mørke stunder, noe han flere ganger gjorde. Snøfugl understreker Ragnas store betydning for Johans liv og virke.
    Johan og Ragna ble viet av Lars Skrefsrud like etter hun kom ut. At Skrefsrud glemte å si ordene «elske og ære hverandre», så ikke ut til å bety noe.

Bildet: Egil Ofstad, yngste sønn til Johan og Karen, sammen med bokas forfatter Oddbjørn Snøfugl. De er i slekt siden Johan J. Ofstad var bror til Oddbjørns bestefar, John Ofstad i Skaun.
Foto: Torbjørn Greipsland

Les mer i Gaula.

 

Print

Number of views (428)/Comments (0)

Siste utgave