Kjell Fredrik Lagt innmars 16, 2010 20:33

Vi har forelagt ordfører Erling Bøhle disse porblemstillingene. Kan en av årsakene til at det ofte er vanskelig å rekruttere folk til lokalpolitisk arbeid at kommunestyre og komiteer har for få saker å behandle og for liten innflytelse? Bøhle gir eksempel fra si tid som folkevalgt på Hitra. Han var leder av bygningsrådet. Alle bygningssaker ble forelagt bygningsrådet, forteller han. Bør det ikke heller være slik at kurante saker kan gis et godkjentstempel av saksbehandleren. Ikke-kurante saker kommer i Melhus opp i komite
for teknikk og miljø, ofte som klagesaker. Ellers blir de avgjort av administrasjonen. Dette er ifølge en plan for politisk arbeid. Alle saker trenger ikke være gjenstand for be handling i komiteen. Ordføreren opplyser at den politiske og administrative organisasjonen i
kommunen skal evalueres. En skal da se på graden av delegering. Dette vil være en kontinuerlig diskusjon. Sist dette var oppe til diskusjon var det nesten ingen endring, annet enn at komitelederne nå får rådmannens budsjettforslag til vurdering. Rekruttering til politisk arbeid – Jeg er ikke så bekymret for delegeringssakene. Mer bekymret er jeg for rekrutteringen til politisk arbeid. Saker er blitt mer innfløkt, og det kreves mer kompetanse i behandlinga av sakene. Statlig innsigelsesrett har betydning i prosessen. Likeså pressgrupper som kan bli så sterke at det politiske miljøet ikke klarer å turnere sakene på rett måte. Når det gjelder abeiderbevegelsen er dette ikke en "bevegelse" lenger slik den var. Fanesakene er gjennomført. Vi snakker ikke lenger om fattigdom i samfunnet. Nå er det graden av velstand som er temaet. Å møtes for å diskutere politiske spørsmål er ikke prioritert. I TV diskuteres alle mulige spørsmål, ofte. Folk går lei. Særlig yngre og barnefamilier er opptatt. Foreldrene er opptatt av barna og det de driver
med. Det er ikke igjen energi til å delta i det politiske liv.
– Vi kan ikke reversere denne utviklinga. Det er et press hele tida for foreldrene, som er opptatt av mer aksjon for å bedre mulighetene for barn og ungdom. Når det gjelder politiske vedtak og delegering, er det slik at politikerne f. eks. vedtar å bygge en barnehage.
Men utførelsen av byggeprosjektet og den utformingen av barnehagen er det andre som tar seg av. Det er naturlig, dette har med effektivitet å gjøre. Jeg har likevel ikke problemer med å se at det kan bli diskusjon om bygninger og fasong. Det interkommunale
sam arbeidet utvikles mer og mer. Her ligger makta hos ordførerne, sier Bøhle. Det diskuteres om det interkommunale samarbeidet
er demokratisk, men det er ikke mange beslutninger tas i de folkevalgte organene. Omdømmeundersøkelser viser at lokalpolitikere
kommer dårlig ut. Da er det jo bekymringsfullt hvis det er slik at de som velges hvert fjerde år ikke har den nødvendige tillit, sier han.
Når det gjelder organisasjonen av kommunen vil denne bli evaluert i løpet av perioden. Det er dumt å gå ut med bastante meninger
om den nå. I halvannen periode har denne fungert bra, slik føler jeg det. Men før valget skal vi ha på plass en vurdering av delegasjonsreglementet, organiseringa av kommunen og de folkevalgtes arbeidsvilkår. Vi vil engajsere en utenforstående konsulent til å lede dette arbeidet. Hvordan dette arbeidet skal legges an, vil være opp til vedkommende, som sannsynligvis har erfaring i hvordan en slik prosess skal kjøres. En skal kartlegge hvordan ting gjøres i dag, og hvordan de kan gjøres videre.