Alternativt, eller?

Harry P. A. van de Water, nederlender med fjorten års fartstid i Norge, er utdannet allmennlege. Skjønt det har han aldri jobbet som.
– Jeg har vært sykehuslege, kommunelege, og forsker på nasjonalt og internasjonalt nivå innen mitt fagfelt som er samfunnsmedisin og epidemiologi. Blant annet arbeidet jeg med evaluering av Verdens helseorganisasjons «Health for All»- strategi. Her var det – blant andre ting – et viktig mål å minske antall røykere i verden. Morsomt, ikke sant, at jeg nå som alternativ behandler hjelper klienter med å bli røykfrie gjennom hypnose, sier han med en smil over ansiktet.

Siden 2001 har han vært assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag. Og som horgbygger flest, kan jeg bare bøye meg i støvet. Men det er ikke derfor jeg har spølt meg opp til Storvatnet på vanskelig vinterføre en fredags kveld hvor jeg normalt skulle gjort andre ting enn å jobbe. Stikkordet er ”alternativt”.

 

Det skal sies at undertegnede aldri har hatt særlig store tanker om det som rører seg innen alternativbransjen. Tvert imot har jeg mang en gang blitt provosert og oppgitt over hva folk går på av alternative ideer, og hva som i mine øyne rører seg av kynisme i forsøket på å sko seg på andres plager og manglende dømmekraft. Jeg er en av Richard Dawkins’ apostler heller enn Eric Pearls, den amerikanske guruen innen Reconnective healing. Men denne lundamosbyggen må jeg altså sjekke ut. Han framstår ikke som noen middelmådig kvakksalver, og med en så solid akademisk bakgrunn må det da finnes noe rasjonelt oppi det hele?

Alternativbevegelsen er i vinden som aldri før. Aldri har de i moderne tid fått så mye oppmerksomhet som nå. Kanskje har det heller aldri vært så ”stuereint” å prøve alternative metoder som nå. Og Snåsa -kaill’n kan det virke som hele nasjonen er på fornavn med. Det virker som Harry er vant til å møte skepsis og motstand.

 

– ”Kan det være at han ser noe som ikke andre ser?”. Det er spørsmålet man bør stille seg når man møter en som påstår å ha noen evner som ikke enhver har, mener Harry.
Han har vært opptatt av det alternative siden ungdommen, men det er ikke før de siste åra at han har startet egen praksis. Reconnective healing, fjernhealing, hypnoterapi, trancecoaching og emotional freedom teqhniques er noen av metodene Harry bruker.  I 2009 startet han praksis hjemme, og i 2011 startet han “Alternative Trondheim”, et senter med flere behandlere som tilbyr alternativ behandling. I dag er de elleve terapeuter som jobber på senterets 305 kvadratmeter, noe som igjen bekrefter påstanden om økende interesse for feltet.

Så til kjernen av det hele. Harry forteller lenge om hvordan det vi putter i sekken ”alternativ” er i ferd med å bli dokumentert gjennom forskning. Og han som har jobbet mye med forskning innen medisin ser på seg sjøl som svært kritisk til forskningsmetoder, statistikk inkludert. Det går ikke lang tid før jeg får problemer med å henge med, realkunnskapene mine kommer til kort. Men jeg får med meg at Reconnective healing er en form for energihealing som går på subtile energier med en større hastighet enn lyset.
– Er det ikke interessant, spør Harry, – at CERN (Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning) nylig også oppdaget materiale som er raskere enn lys? Dessuten finnes det allerede apparater som kan måle energinivåer i de ulike organene i kroppen, og man kan til og med måle en persons stemning. I skolemedisin er slike teknikker så å si ukjent.

 

På verdensbasis er det en del forskning på gang, men Harry spår at det vil ta årtier før vi sitter med klare svar. Og det er sterke krefter som motarbeider forskningsmiljøene. De store vitenskaplige tidsskriftene tar ikke imot artikler om denne forskningen, til og med artikler om tradisjonell medisinsk forskning blir selektert ut ifra hva som passer deres ståsted. Dette har Harry sjøl sett som forsker. Men på grunn av dette så kommer det også nye tidsskrifter.

En annen ting er legemiddelindustrien. Harry har erfaringer med den også. De er selvfølgelig ikke interessert i at noen skal rokke ved deres grep om legevitenskapen. Bruken av legemidler beskriver Harry som meget bekymringsfull på mange måter, og vi er uten forbehold på linje.

 

Mens han forklarer det uforklarlige på en nesten ufordragelig rasjonell måte, kjenner jegat mitt virkelighetsbilde for første gang er i ferd med å få et skudd for baugen. Og det blir bare verre når han gir meg en liten demonstrasjon. Harry ber meg lukke øynene å holde fram ei hand. Imens holder han sine hender rundt. Noe kjennes annerledes ut, jeg mister litt kontakten med den, og den blir nummen. Jeg ville sagt at dette har enkle fysiologiske og psykologiske forklaringer som endringer i en statisk muskelbruk (jeg har erfart det tidligere gjennom diverse dramaøvelser med samme type bruk av statiske bevegelser), et mentalt fokus på situasjonen og en psykosomatisk respons på et annet menneskes tilstedeværelse og nærvær. Men for Harry handler dette altså mer om kvantefysikk.

 

Fra hans perspektiv finnes det ikke noe overnaturlig med å kunne helbrede mennesker som befinner seg hvor som helst på kloden. Alt kan forklares ut fra begreper om energi. Og i det hva vi i dag kaller vitenskap, ser han mange uvitenskapelige holdninger når det ikke anerkjennes at mye av vår virkelighet fortsatt er ukjent. Når noen sier om det ukjente at «dette er umulig» er det i grunnen en uvitenskapelig uttalelse. Vi har jo nettopp vitenskapen for å finne ut hvordan virkeligheten virkelig henger sammen og dette kan i grunnen være helt annerledes enn vi tror nå.

På begrensingene i dagens vitenskapelige metoder har han et godt bilde i form av en boks med svarte vegger. Slik det forskes i dag, borer vi små hull i veggene på boksen. Vi kikker inn med et sugerør i hvert enkelt hull, gjør observasjoner, prøver å forstå en sammenheng og bygger så våre teorier. Da er det svært mye man ikke ser, blant annet det som finnes rett ved siden av hullet. I den gamle intuitive vitenskapen boret man ikke små hull, boksen manglet en hel vegg og dermed kunne man se hele bildet.

Jeg blir usikker. Er det mulig at ting kan henge sammen slik Harry forklarer? Er det rett og slett reinspikka fysikk som ligger bak når folk føler seg friskere etter et møte med varme hender? Eller ved såkalt tankeoverføring?

 

– For alle mine klienter som får hypnoterapi så beskriver jeg et bilde av et isfjell som ligger i havet. Fem prosent stikker over vannflata, resten befinner seg under vannet. Det gjenspeiler forholdet mellom vår bevissthet og ubevissthet. Fem prosent bevissthet, nittifem prosent ubevissthet.  Alle våre minner om alt hva vi har opplevd lagres i vårt ubevisste sinn, omtrent det samme som å lagre data på en harddisk. Jeg jobber blant annet med traumebehandling, forøvrig svært virksomme og kraftige metoder, hvor jeg jobber med å hele det som ligger i underbevisstheten.
Akkurat nå minner situasjonen meg om en optisk illusjon der ett og samme bilde kan tolkes som to ulike motiver. Der jeg alltid har forklart andres opplevelser rundt energier, ånder, og andre uforklarlige hendelser med at vår egen hjerne er lite utforsket og at vårt subjektive jeg har mer å by på enn det naturvitenskapen per dags dato har kapasitet til å forklare, forklarer Harry det med noe helt annet, altså kvantefysikk.

Harry forteller også om at deler av Einsteins teorier også er i ferd med å bli utfordret av fysikkforskningen.

 

– Det morsomme er at fysikere begynner å bruke nesten samme terminologi enn healere. Der hvor Reconnective healere sier ”lys” og ”informasjon”, snakker flere fysikere nå om ”energi” og ”informasjon”. Er det da kanskje to verdener som nærmer hver andre?

Det ryster i mine skolerte grunnvoller, og jeg kommer til å tenke på hvordan dikotomiene arv og miljø også så smått er blitt forent i den relativt unge forskningstradisjonen epigenetikk. Det demrer for meg at jeg kanskje får oppleve å stå med beina midt oppe i et vitenskapelig paradigmeskifte. Da vil jeg helst slippe å være den som henretter dem som mener jorda er rund, mens jeg sjøl tviholder på at jorda er flat.

Mon tro om det blir noe annet enn min venn Dawkins som ligger på nattbordet i kveld.