X

Responsive image

Nyheter
Rødde runder hundre år

Rødde runder hundre år

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, August 5, 2020/Categories: Startsiden, Nyheter

Kinamisjonen kjøpte Rødde gård i 1920. Tanken var å starte landbruksskole. I stedet ble det kristeleg ungdomsskole. På 1960-tallet ble navnet endra til Rødde folkehøgskole.

AV JENS GRANØIEN

Husa på Rødde brant i 1918, og det var en gård uten hus Kinamisjonen kjøpte av Anna Gaare i 1920. Det første som ble gjort da de overtok var å bygge nye gårdshus. Det er den samme driftsbygningen som står der i dag, og det samme våningshuset. Nord for tunet ble det bygd ei skolestue. Skolen var helt fra starten av en internatskole, og elevene bodde i husa på gården. I den første perioden lå elevtallet mellom 30 og 40, først og fremst på grunn av internatkapasiteten. 

Ola Tulluan som var skolens første rektor, eller skolestyrer som tittelen var den gangen, kom fra Klæbu. Han ble gift med Mali Gaare, eldste datter av Anna som solgte gården til Kinamisjonen.

Det gikk noen år før planene om å starte landbruksskole ble skrinlagt. I 1932 solgte misjonen gården tilbake til Anna Gaare, men holdt igjen ei romslig tomt med tanke på utvidelse av skolen.

Jubileumsberetning

Synnøve Tjora som er inspektør ved skolen har ansvaret for å skrive jubileumsberetningen. Rektor Kåre Rein bidrar også til beretningen som skal være ferdig til den 7. november. Da er det planlagt stor feiring av jubileet. I disse koronatider er det ingen ting som kan «spikres», men det er i alle fall planen så langt. Sammen er de to et godt team som kan fortelle fra Rødde folkehøgskole sin historie. Forøvrig er det mye i jubileumsberetningen som kommer uti bokform, som vi får tilgang til når jubileumsboka foreligger.

Utvida internatkapasiteten i 1962

Noen flere hus på skolen ble ikke bygd før i 1951. Da ble den internatbygningen som i dag er gul, bygd. Tidlig på 60- tallet ble skolebygningen fra 1920 revet for å gi plass til utvidelse av internatkapasiteten. I 1962 sto et nytt internatbygg, sør for det som eksisterte fra før bygd i 1951, ferdig. Det bidro til å øke internatkapasiteten, og søkertallet til skolen økte. Den nåværende skolebygningen ble bygd i 1960. I 1990 ble det bygd i ny gymsal og i 2005 ble det bygd en tredje internatbygning.

Rektor Kåre Rein forteller at årsaken til at det ikke ble bygd flere hus før i 1951 etter at misjonen hadde kjøpt skolen 30 år tidligere, var to årsaker: Det ene var at daværende skolestyrer Ola Tulluan ikke ønsket at skolen skulle ha gjeld, men legge seg opp penger på forskudd. Den andre årsaken var at Tulluan ikke ville motta støtte fra staten. Det mente han kunne føre til at staten ville blande seg inn i skolens innhold.

Aasmund Fagerli ville motta statsstøtte

Aasmund Fagerli som ble skolestyrer i 1957, etter at Ola Tulluan var blitt pensjonist, mente at skolen skulle motta statsstøtte. Det førte til at internatbygningen som vi allerede har nevnt ble bygd i 1962. For å få statsstøtte var det krav om ulike rom i bygningen.

Synnøve Tjora sier at mye har endra seg siden skolen starta i 1920. I dag er myndighetenes krav til folkehøgskolene at de skal drive allmenndanning og folkeopplysning. Det første skoleåret besto lærerstaben av, styrer, teorilærer, husstellærer, håndarbeidslærer, og etter hvert sløydlærer. Sløydsalen på skolen ble bygd i 1957. I dag går noen av elevene to år på skolen, mens de fleste går ett år.

- To år på folkehøgskole var godt nok til å komme inn på blant annet lærerskole på 60 – tallet, sier Kåre Rein.

Mange flere linjer

Han forteller at da «Lov om videregående opplæring» ble vedtatt på 70 – tallet, fikk folkehøgskolene en litt annen rolle.

- Før var det tre linjer helt fram til 1970. Det var teorilinje, praktisk linje for jenter og praktisk linje for gutter, forklarer Rein. Senere er det blitt mer interessefag og valgfag. Ut på 70, 80 og 90 – tallet hadde skolen blant annet følgende linjer: Sosiallinje, tre og metall, friluftsliv, musikk og data. I dag har mange av linjene mye aktivitet og har navn som Freestyle USA, Freeride Japan, Multisport Bali, Friluftsliv Kilimanjaro, Bratt klatring kite stisykkel, Reis Afrika og Beat Electro. 

Rektor forteller at elevenes alder har endra seg litt. Før tusenårsskiftet var det mest sekstenåringer. Nå har de fleste gått ferdig videregående, og er nitten år, og tar folkehøgskole før eventuelle studier. Han forteller at i dag er det elever fra hele landet. Fram mot siste del av 1900-tallet var det mest trøndere, og mange fra Melhus. I dag er det få trøndere.

Synnøve Tjora sier at skolen har god tilgang på elever. De siste ti åra har det så og si vært helt fullt, det vil si cirka 100 elever.

Et godt år på Rødde

Kåre Rein sier at mange elever har fått et godt år på Rødde.

- Det er stort oppmøte når det arrangeres elevstevne. Elevene er glad i skolen sin, sier Rein. Han legger til at mange elever har vært tilbake på skolen på dugnad oppgjennom årenes løp.

- Vi har mange støttespillere, og har vært privilegert sånn sett, sier han.

Til sammen har cirka 7000 ungdommer vært elev på Rødde folkehøgskole i løpet av de 100 åra siden starten i 1920.

Særlig under krigen var det stor pågang for å gå på skolen. 300 søkte på 37 plasser. Synnøve Tjora sier at elevtallet økte mye på 60 – tallet da internatkapasiteten ble økt.

Det var skole på Rødde i alle krigsåra bortsett ifra skoleåret 1944/45. Da ble skolen okkupert av tyskerne som brukte skolen til fangeleir, og skolebygningen var inngjerda med piggtråd. Rektor forteller at utsulta fanger fant kål og korn på Rødde gård som bidro til å døyve sulten.

Bilde:

Inspektør Synnøve Tjora og rektor Kåre Rein foran maleriet som viser hvordan skolen så ut i 1952.

Les mer i Gaula

Print

Number of views (208)/Comments (0)

Siste utgave
Om avisa

Avisa-Gaula.no er Gaula sin nettutgave. På papir kommer avisa ut hver torsdag og gir deg nyheter om det som skjer i Melhus kommune. Har du tips? Send oss en e-post til snoefugl@online.no eller ring oss på 72 87 24 11.
 

Du får kjøpt avisa her: 

Byneset: 
Nordbygdens Samvirkelag

Melhus: 
Ark Bruns Bokhandel
Eurospar Melhustorget
Rema 1000 Melhus torg
Esso-stasjonen, Melhus
Coop Extra Melhus
Rema 1000 Gaula

Kvål: 
Coop Prix Kvål
Shell-stasjonen, Kvål

Ler, Lundamo og Hovin:
Coop Prix Ler
Coop Marked Lundamo
Coop Marked Hovin

Hølonda: 
Hølonda samvirkelag
Samvirkelaget Korsvegen

Midtre Gauldal:
Coop Extra, Støren
Kotsøy samvirkelag

Orkdal:
Kiosk - Orkdal sjukehus

Digitale utgaver og e-abonnement kan kjøpes via https://gaula.buyandread.co