X

Responsive image

Nyheter
Byneset hundepensjonat

Byneset hundepensjonat

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, May 4, 2022/Categories: Startsiden, Nyheter

Det å være hundeeier krever ansvar. Du bør sette deg sjøl litt i andre rekke, for hunden må få godt stell. Men noen ganger trenger hundeeier hundepass. Da er det godt det finnes sjeler som kan ta seg av kjæledyret. En av disse sjelene finner vi på Byneset, og han heter Geir Haugum. For snart 10 år siden starta han Byneset hundepensjonat. 

AV HEGE WILLADSEN

Gaula tar turen til Nyland gård som ligger 600 meter fra nærmeste nabo. På vei inn på gårdstunet, passerer vi Geir som går med to hunder i band. De skal settes i luftegården. Han fullfører oppdraget sitt, og så kommer han og hilser på oss. Vi blir med inne i fjøset som er ombygd til drift av hundepass. Der inn er det en slags resepsjon. Det er også mange sekker med fór der og på veggene henger det over 30 premierosetter og noen pokaler står litt her og der. Geir setter seg ned på plassen sin, og registrerer en hund som akkurat kom inn. 

    – De fleste kommer med hundene sine sjøl, men noen ganger må vi hente dem. Særlig når det offentlige ringer. 

    – Da må dere jo ha et godt renomme ettersom det offentlige benytter seg av pensjonatet. 

    – Vel, vi har litt å gjøre med dem. 

    – Hvem er vi? 

    – Jeg har tre som jobber deltid for meg her, snart blir vi fire. 

    – Hvor mange hunder har dere plass til?

    – Det kommer an på størrelsen på hunden det, for de skal ha et visst antall kvadrat å bevege seg på. I teorien så har vi plass til 48 hunder i liten størrelse. I praksis, er det fullt på litt over 30 hunder, og da har de fuglehund-størrelse. Akkurat nå har vi 10 hunder her i tillegg til alle mine egne. Jeg har strihåra dachs, schillerstøver, elghund, beagle, engelsk setter to hihunder…

    – Hihund? Er det hund som kommer innant fra? Altså: Hi du hoind? Ja – æ hi hund. 

    – Hehehe, nei, det er nok ikke det. Det er hunder som jakter på vilt som lever i hi. Mest rev, og det hender det blir med en og annen grevling. 

    Geir bor sjøl på gården der pensjonatet er, og vi spør om nattesøvna blir forstyrra av hunder som står og bjeffer. 

    – Normalt er det stilt, og jeg har til og med soverom mot tunet. Jeg har mulighet til å ligge hvor som helst i huset mitt, og det er ikke noe problem å sove.   

 

Endring i livet

I 2010, var Geir så uheldig å brekke ryggen. Etter å ha kommet seg på beina etter skaden, måtte han tenke ut en ny måte å bruke gården på. Det var ikke godt for kroppen å sitte på en traktor for eksempel. 

     I 2012 så jeg på muligheten til å bygge ut fjøset til mine egne hunder. Men så var det så mange som sa at jeg hadde så fint anlegg, og kunne ikke de få komme med hundene sine hit sånn at jeg kunne passe dem. Da spiste litt på seg, og så måtte jeg bygge om alt. Jeg har vokst opp her, og i 1971 ble det satt opp et tilbygg for gris. På den tida var det det største grisehuset nord for Oslo. Jeg slutta med gris i 2000, da hadde jeg 1.002 griser på siste tellinga. Da begynte jeg med kylling og drev med det i 15 år. Det er vel kyllingen som har betalt for ombygginga her, ler Geir. 

    Siden Geir var i militæret på slutten av 80-tallet, har han holdt på med hund. Derfor var det ganske naturlig for han å drive på med hund på heltid.  Ved pensjonatet, får alle hunder eget avlukke med god boltreplass, og luke til egen luftegård.

     Vi får bli med Geir inn og hilse på de to hundene som står der inne akkurat nå. De fleste var ute i felles luftegård, og de to som var igjen hadde fått være ute tidligere på dagen. Vi hører en annen tass gjø fra et annet rom, og det forteller Geir er isolat. Der sto det en hund uten vaksinasjonskort. En hund der eieren hadde akutt havna på sykehus. 

    – På isolatet får du ikke komme. Vi har hunder som må inn der. Hunder vi ikke vet hvilke sykdommer de har med seg. 

    Det å jobbe med dyr, det er mer enn en heltidsstilling. Dyrene må ha tilsyn, omsorg og kjærlighet. Det vil si at vi må være tilgjengelig for dyra 24 timer i døgnet hele uka. 

    – Sjøl om jeg har noen her som jobber for meg, er jeg ansvarlig uansett. Jeg har overvåking, og kan være 30 mil unna, og kan se hva som skjer her via mobilen. 

Bilde:  Geir Haugum tar godt vare på sine egne hunder og de hundene som er beboere på Byneset hundepensjonat. – Jeg har tre barn, og jeg har lært de at hundene lever ikke evig, men vi skal være glad i dem den stunden vi har de her.

Les mer i Gaula

Print

Number of views (479)/Comments (0)

Siste utgave