X

Responsive image

Nyheter
Levde som samboere i nesten 50 år i en tid slikt var uhørt

Levde som samboere i nesten 50 år i en tid slikt var uhørt

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, April 21, 2021/Categories: Startsiden, Nyheter

Mølleråsen står det på et veiskilt i Hovinsåsen. I ei tid der det historiske står i fare for å vrakes og landskap endres for alltid, har jeg dykket ned i historien. Hvem er denne Møller som i over 50 år hadde Gaulfossen som nærmeste nabo? Dette er det jeg fant.

AV TOR OLE REE

«Kjære «Leia». Giv meg Deres svar saasnart som mulig, og send det i Convolut til min Fader, som besørger det til mig.»

 

Det er 11. mai i 1843. Underretsprokurator Jens Møller sitter alene på Mølleråsen, en fradelt fjerdedel av gården Hovinsåsen. Han har kjøpt den lille eiendommen halvannet år tidligere for 410 spesiedaler av nyrydningsfolket Rasmus Andersen og kona Guru. 

    Heggblomsten har såvidt begynt å åpne seg mot en ny sommer. Nedenfor hører han suset fra fossen i den lange og brede bergkløften. Det flommer også i hans hjerte. Han har tatt mot til seg og skriver med sin nymotens stålpenn til 28 år gamle Adelaide Elisabeth Florentz. Selv har han blitt 38 år. Han kjenner sårt på at han skulle hatt noen ved sin side. Gifte seg? Han tenker på det som var, årene som har gått, og kvinner han har møtt. Sist han hilste på Adelaide var for seks år siden, i sin egen fødeby Kongsberg. Hun hadde blitt en voksen, stram dame. Han minnes første gang han så henne, sommeren 1831. Da var hun ei oppvakt 16 år gammel jente, den eldste i en søskenflokk på fire. Han hadde fått jobb som fullmektig hos fogd Marcus Henrik Florentz på Roeid i Bratsberg Amt i Telemark. Florentz var en respektert og aktet mann, en av representantene som var samlet til det første «overordentlige» storting i 1814. 

    I to år ble han hos den godslige, men myndige Florentz. Han så hans datter Adelaide vokse til å bli en mer moden ung pike. Men livet skulle føre ham til nye steder, muligens som en følge av pengerot som fogden hadde kommet inn i etter for snill innkreving av avgifter i amtet. Møller dro videre, først til Hedmark. Der han fikk stilling som amtsfullmektig. 

    Han slo seg ikke til ro der, og to år senere kom han for første gang til «Guldalen». Her var han «edsvoren fullmektig» hos sorenskriver Lund. Dette ble to litt besværlige år med tanke på bopæl. Han måtte losjere på Vollan gård.

    Men nå sitter han på Åsen, sitt eget kjære hjem i Horg sokn. Han har klatret i embedsverket. Med gode anbefalinger fra de forskjellige tjenester var han 26. april 1838 blitt utnevnt til underretsprokurator i Søndre Trondhjems amt. Han praktiserer fra Støren. Dit tar han seg fra Hovin med karjol og hesten Borken. Det har gått snart fem år i den nye jobben. Feider må ordnes opp i. Han har ord på seg for å være nøye.

    Jens Møller kjenner seg fri i sitt hjem på Hovin, men han kjenner på et savn. Han tar mot til seg og skriver rett ut til Adelaide hva han savner: «Dette er Selskap i mit hjem af et fullt dannet Fruentimmer. De, på Grund af gammelt Bekjentskap, tilgive Adelaide, at jeg er så fri at spørge Dem, om de skulde have Lyst til at tage hid til mig, for at forestaae min lille husholdning og være mig til Selskab?».

    Han unnskylder seg med at han skriver brevet etter råd fra sin egen far, kjøpmann Niels Møller i Kongsberg. Det kan også være at brevet kommer til henne som forlovet, eller det som enda «verre er», gift. I så fall ber han om tilgivelse.

    Og skulle hun være fri og velge å komme, kan han ikke love noen overdådig tilværelse på Mølleråsen. Hun kan heller ikke regne med særlig med selskapeligheter: «fordi her ere faae Conditionerende, og de som er bor langt fra hinanden.» 

    Men han trøster med at det bare er 3 1/2 mil til Trondhjem by, og det kommer post fra sønnenfjells to ganger i uka, en over Dovre og en over Røros.

    Jens Møller avrunder brevet med de hjerteligste hilsener og sender brevet fra Størens Postaabnerie.

Bilde:

Fra 1870: Slik så det ut ved Gaulfossen i 1870, på den tiden Jens Møller på sin eldre dager gikk turer over den gamle trebrua. Helt opp til høyre sees gården Hovinsåsen. Eiendommen Mølleråsen er nedenfor til høyre for denne. (Foto: ukjent)

 

Les mer i Gaula

Print

Number of views (385)/Comments (0)

Siste utgave