X

Responsive image

Nyheter
JORDBRUKSOPPGJØRET: – Et viktig oppgjør – ikke minst for rekrutteringa

JORDBRUKSOPPGJØRET: – Et viktig oppgjør – ikke minst for rekrutteringa

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, May 19, 2021/Categories: Startsiden, Nyheter

Per Ove Eggen på Lundamo har god hjelp av familien, både av foreldre og den yngre generasjonen. Sjøl jobber han i 80 prosent stilling utenom gården. Det til tross, klarer han ikke å holde tritt med nødvendige investeringer.

AV JENS GRANØIEN

I

 2011 tok han over heimgården Lyngen på Lundamo. Han overtok ei nedslitt driftsbygning som var moden for fornyelse. Mjølkekvoten var på 100 tonn. Per Ove sier at han hele tida har vært klar på at han skulle bli mjølkebonde den dagen foreldrene Kjersti og Lars ville gi seg.

    Da Listhaug overtok som landbruksminister i 2013 skulle alt være stort. Driftsbygningene skulle romme langt flere dyr, og mjølkekvotene hevet hun taket på fra 600 tonn til 900 per bruk. Stordrift skulle være redningen for landbruket. Sånn har det vel ikke gått?

 

Bygde driftsbygning 

med robot

Om ikke Per Ove fullt og helt gikk etter Listhaug sin oppskrift, så satset han stort på mjølkeproduksjon og bygde ny driftsbygning med robotmjølking med plass til 50 melkekyr for noen år siden. Det er også plass til påsett av kvigekalver, mens oksekalvene blir solgt i 3 – 4 måneders alder. Han har kjøpt kvote for 2,8 millioner, og har i dag en kvote på 350 tonn. Til sammen er gjeldsbelastningen i dag 12 – 13 millioner kroner. I driftsbygningen kan det produseres 450 tonn mjølk. Da må han har mere dyrka jord. I dag driver han cirka 400 mål, hvor det meste er leid jord, og utgjør ni nedlagte småbruk. Både beiter og fulldyrka jord ligger i tilknytning til egen jord, og ikke langt unna driftsbygningen, det gjelder også den leide jorda. Dermed er det kort vei å transportere avlingene. Beiteareal er det mye av rett utafor fjøsdøra, dermed er det ingen problemer med å slippe melkekyrne fra robotfjøset ut på beite.

 

Betjener gjelda – er avhengig av arbeid utenom gården

– Jeg betjener gjelda, men er avhengig av arbeid utenom gården, sier Per Ove Eggen som har ei 80 prosent stilling som montør og servicemann på bilvaskemaskiner. Sjøl har han en eierandel på 15 prosent i firmaet Teknovask AS. Kona Sissel jobber også utenom gården, hun er lærer på Støren.

    – Å jobbe utenom gården gir meg en viss frihet til å investere, men det rekker ikke til alt det jeg trenger. Jeg sliter fortsatt med tre gamle traktorer, og har ikke råd til å kjøpe ny traktor til over en million. Jeg skrur litt sjøl, om jeg skulle leie servicefolk, så ville det bli dyrt.

En litauer som har jobba på gården fra mai til ut september i ni år, er ikke kommet. Det skyldes koronaen og karantenebestemmelsene. Han håper at det skal løse seg ved at karantenereglene blir mjuka opp i slutten av mai.  I mellomtida har han god hjelp av både sønn, stesønn og foreldre.

    – Det er hektisk nå i sommerhalvåret. Far min på 75 som vanligvis tar morgenstellet i fjøset, mens jeg tar kveldsstellet, datt og slo nyrebekkenet, og er satt ut av spill foreløpig. Nå er det mor mi på 76 som tar morgenstellet. Jeg er avhengig av familien som stiller opp gratis, sier Per Ove Eggen (50).

 

Støtter bondeopprøret

– Jeg støtter bondeopprøret. Litt av feilen er at lønnsomheten i dag i jordbruket er for dårlig. Prisene på kraftfôr, utstyr og tjenester går drastisk opp. Det står ikke i samsvar med inntektene. Prisen vi får på kjøtt har omtrent stått helt stille i mange år. Det er de store kjedene som stikker av med pengene, konkluderer Per Ove.

Han mener at når Tine gjør det bra, så kommer det mjølkeprodusentene til gode. I fjor fikk de etterbetalt 76 øre literen. Det er penger som kommer godt med. Han reflekterer ikke særlig over at det er millionlønninger og godtgjørelser til toppene i landbrukets egne organisasjoner også. Det er også penger som kanskje heller kunne kommet bøndene til gode. Han sier at han som bonde får litt over fem kroner literen, mens en liter mjølk i butikk koster 17 – 18 kroner.

 

Viktig for rekrutteringen

Han sier at jordbruksoppgjøret i år er viktig – ikke minst for rekrutteringen, for at ungdommen skal se ei framtid i jordbruket, og at de får lyst til å overta.

    – Jeg tenker mye på det nå når jeg har investert så mye som jeg har gjort. Da skal jeg bidra med det jeg kan bidra med, og jeg skal holde på til jeg blir over 70 år, sier Per Ove Eggen.

Bilde: 

Dyra trives godt i det nye fjøset som ble tatt i bruk for ett par år siden.

 

Les mer i Gaula

 

Print

Number of views (309)/Comments (0)

Siste utgave