X

Responsive image

Nyheter

REIDAR ALMÅS MED FOREDRAG OM: 1000 års mat- og bondekultur i Melhus

Author: Melhus Avisa Gaula/Wednesday, June 9, 2021/Categories: Startsiden, Nyheter

I foredraget tok Reidar Almås oss med til Melhus og Gauldalen tilbake til år 1021 og 1000 år framover.

F

oredraget som Almås framførte i kultursalen på Melhus lørdag i Sagauka brukte han 45 minutter på. Utdraget i Gaula må nødvendigvis bli betydelig korta ned. Vi håper at utdraget speiler hovedinntrykket av Almås sitt innlegg.

    – Sjå for dokk Trøndelag og Gauldalen med bygdene Medalhus, Flå, Horg og Hølondom i 1021. Slik starta han foredraget sitt.

    Han ba de som hørte foredraget, sjå for seg elva og gårdene oppover dalen, men også Grøtan og Venn på Hølonda, midt i våronna. Året var 1021.

    – Sjå for dokk slåttonna på Løberg oppi Horg, der karan gikk skårgang med ljåen og svetta, mens rekstertausa kom etter med riva og bredde graset. Sånn fortsatte han når han forsøkte å illustrere hvordan folk jobba og levde for 1000 år siden, og framover mot vår tid.

 

– Vi hadde flesk fra grisen og mjølk fra kua

I de små tømmerhusa som ble kalt fjøs og stall sto det kyr og hester som var låge. Hesterasen lever fortsatt på Island. Grisen var et statussymbol.

    – Vi satte pris på salta og røkt kjøtt med flatbrød som var passende å ha med på arbeid i utmark eller til seters. Vi kunne ete maten de laga, graut og velling med søt eller syrna mjølk. Vi kunne ete brødet de bakte på baksterhyllene. Vi hadde flesket på grisen og mjølk fra kua, sa Almås.

    – Var du en ung gutt kunne du lært deg å skyte med pil og bue, slåss med sverd og dolk, og i femten-seksten årsalderen blitt med og reist i viking. Var du en ung jente, var det arbeid fra morgen til kveld, i fjøs og stall, både inne og ute. Baking og slakting i mastu, vev og søm i bur og på løft.

    Almås ba forsamlinga sjå for seg guttene som gjorde seg klar for vikingen, og skrøt av at neste år skal jeg være viking sammen med Einar og Eindride.

 

Norge var ei stormakt 

i Europa

Med sjumilssteg som han sa, fortsatte han videre til middelalderen. Utover fra vikingetida var klimaet mildt og godt i Trøndelag. Deretter fulgte vonde år med borgerkrig i nesten 100 år fra 1130 – tallet. Fred ble det først da Håkon Håkonson ble konge fra 1217 til 1263. Han grunnla Norgesveldet som strakte seg fra Bjarmeland i nord til Grønland og Vinland i vest. Da var Norge ei stormakt i Europa.

 

Svartedauen 

og Gauldalsraset

I mellomalderen var det norske samfunnet sterkt klassedelt, med trælene som var nederst på rangstigen.  Mellom halvparten og to-tredjedeler av folket i Norge døde i Svartedauden. Det ramma også Melhus.

    – Her i Gauldalen kom Svartedauden på toppen av ei lokal krise. Det store Gauldalsraset i 1345, antagelig ved Kvasshyllan ved Håggåbrua som stengte utløpet til Gaula og demte opp en innsjø som gikk helt opp til Bones på Rognes. Da demninga brast etter tre uker, feia en brottsjø som den verste tsunami ned gjennom dalen og tok med seg folk og fe, hus og heim, åker og eng, skog og dyrkajord, forklarte Almås.

    Ryktene om katastrofen hadde ikke nådd de nærmeste grendene på Hølonda enda. Snart skulle det spre seg rundt i bygdene, samtidig med at overlevende flyktninger fra den største katastrofen som har ramma bygda i historisk tid.

    – Huslyd fikk de, men det var knapt med mat. Det meste av avlinga hadde gått med i tsunamien. På de fleste gårdene i bygda var det nok akkurat sjølberging med mat. Det sier seg sjøl at det ble sveltihjel for mange. Om ikke det var nok: Fire år senere kom Svartedauden, sa Almås.

 

Husmannskosten var 

bedre enn ryktet sitt

Ekstra ille ble det da klimaet endra seg fra slutten av 1500 -tallet til slutten av 1700-tallet. Det var på denne tida, som i landbrukshistoria kalles den verste istida, at bøndene på Jåren ikke klarte å vedlikeholde Koldbrandstad stavkirke.

    Husmannskosten var langt bedre enn ryktet sitt. Byggmjølsgrauten var grunnsteinen i kostholdet i de fleste heimer på landsbygda, helt fra vikingetida til langt utpå 1900 -tallet.

    Den vesle adelen og embetsstanden hadde et helt anna og rikere kosthold. Lenge basert på norske råvarer. Fra 1500 -tallet endra den norske bykosten seg, via tyske handelsmenn og danske embetsmenn. Deretter spredde de nye matkulturene seg fra byene til landsbygda, og deler av bondekosten ble fortrengt.

Bilde: 

Reidar Almås er professor i bygdeforskning. Han holdt et interessant foredrag om mat- og bondekultur, gjennom et 1000 års perspektiv fra år 1021 til 2021.

 

Les mer i Gaula

Print

Number of views (630)/Comments (0)

Siste utgave